Det ble et opphetet møte. Uttrykket «krangel» får stå for vår regning, men New York Times karakteriserte det slik: « ... diskusjonen på møtet avslørte en høyere grad av engasjement enn hva man tidligere har opplevd om dette temaet». Det sier ganske mye, med tanke på at temaet har vært diskutert i årevis uten at man har vært i nærheten av å komme til en løsning. Det skal spesielt være USAs og Englands representanter som er lynende uenige.
Hvordan måle tiden?
Vår tidsangivelse er enkelt sagt delt opp i år, måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder og har sin opprinnelse i Jordens løp rundt Solen og dessuten Jordens rotasjon rundt sin egen akse. La oss i denne omgang glemme de lange tidsenhetene og hoppe direkte til sekundet. Det var beregnet til 1/86 400 av et døgn. Men dette var ikke nøyaktig nok for vår tids data- og satellittsystemer. I dag er ett sekund «varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden for cesium 133-atomet ved temperaturen 0 kelvin.» Intet mer, intet mindre.
I utakt
I virkeligheten er ikke et døgn et døgn. Eller sagt på en annen måte. Fordi Jorden roterer stadig saktere er et døgn faktisk noe lenger i dag enn for eksempel for 100 år siden. Dessuten er ikke Jordens akse helt "stabil", slik at rotasjonstiden kan variere litt opp og ned over kortere perioder. Ikke noe du og jeg bør bekymre oss mye om, men nok til å irritere folk som er mer enn spesielt opptatt av slikt – for eksempel astronomer og andre som innså at den nye definisjonen av sekundet på sikt betyr at målt tid og astronomisk tid kommer i utakt. Sett i noen tusenårs perspektiv vil solnedgangen komme samtidig som klokken sier at vi må stå opp og gå på jobb. Derfor innførte man det som på norsk kalles et «skuddsekund» og på engelsk «leap second», et sekund som nå og da – sist i 2008 – ble tilført målt tid.
Vil droppe skuddsekundet
I 2005 ba USA om at man dropper skuddsekundet. Justeringene skaper mye ekstra jobb og utgifter i forbindelse med justering av avanserte data- og kommunikasjonsutstyr, mener amerikanerne. Engelskmennene er på sin side opptatt av å ikke rote til den astronomiske ordenen og argumenterer heftig for å beholde systemet som det er. Avvikende millisekunder blir sekunder, timer og det som verre er på sikt, hevder de. Slik kan man ikke ha det. Og derfor ble det internasjonale samfunnet heller ikke denne gang enige. Skuddsekundet består i alle fall i tre år til mens saken utredes videre.
Og i mellomtiden justeres tiden med ett nytt sekund 1. juli, norsk tid.
Ingen grunn til å tukle med tiden slik vi kjenner den i dag, sier britene. Internasjonale forskere fører en opphetet debatt om bruk av "skuddsekundet".
Kommentarer