Det kan skje fordi den kompliserte og følsomme vanntransporten mellom hav og atmosfære er blitt mer intens de siste 50 årene. Dermed endres saltinnholdet i havområdene. Det igjen påvirker selve motoren i den norske atlanterhavsstrømmen, utvekslingen av tungt, saltholdig kaldt vann sydover fra Grønlandshavet og varmt vann fra Mexicogulfen og nordover.Det er i en fersk studie, nylig publisert i tidsskriftet Nature, at det for første gang dokumenteres at endringer i samspillet mellom hav og atmosfære har foregått over lengre tid. Tidligere har antagelsene om dette vært basert på teorier og ikke fullt så entydige studier.- Det som skjer er at det fordamper mer vann i de tropiske områder, vannet blir saltere der. I polarområdene tilføres det mer nedbør slik at havvannet blir mindre salt, forklarer Peter Haugan, Instituttbestyrer ved Geofysisk Institutt ved Bjerknes-senteret, Universitetet i Bergen.Mindre saltholdighet svekker dypvannsdannelsen, slik at det strømmer mindre ferskvann til. Dermed svekkes selve drivfjæren i Golfstrømmen.Haugan advarer imidlertid om å varslet en ny istid som følge av endringen, selv om den trolig kan knyttes til den globale oppvarmingen de siste tiårene.- Vi kan få endringer i Golfstrømmen i løpet av noen tiår. Men det er ingen ting som tyder på svekkelsene vil bli større enn den globale oppvarmingen vi kan forvente på våre breddegrader, sier Haugan.Dermed utligner de to utviklingstrekkene hverandre.Usikkerheten er imidlertid hvor raskt endringene vil skje. - Til forskjell fra den langsomme globale oppvarmingen, kan dette skje raskt. Systemet er presset i en viss retning, og når det er presset langt nok, kan endringene skje svært hurtig, sier Haugan.

Mer forskning

Direktør Olav Orheim ved Norsk polarinstitutt har flere ganger tidligere tatt til orde for mer forskning på sammenhengen mellom klimaendringer og hav.- Selv om det i dag ikke er noen forskningsdata som gjør det mulig å si noe sikkert om Golfstrømmens fremtid, gir dette oss grunn til å satse enda mer på å finne ut av disse sammenhengene, sa Orheim til Aftenposten i 2001.

Karbonlager

Et annet forhold som opptar forskere og etterhvert politikere, er havets evne til å ta opp karbon. Økning av klimagassen CO2 (karbondioksid) er en av årsakene til at drivhuseffekten forsterkes og at temperaturen på jorden stiger.Mindre is og mer hav rundt i Arktis sees i sammenheng med den globale oppvarmingen. Problemet er at når det kalde vannet i denordlige havene blir varmere på grunn av smelting, reduseres evnen til å ta opp karbon. Hvor alvorlig dette er, er det ingen som helt vet.- Her vil også strømmer og planteliv i havet spille inn. Men hvis havstrømmene stoppet, vil vi få utgassing av karbon tilatmosfære. Det samme vil skje, hvis livet i havet forsvant og vi ikke lenger fikk pumpet karbon ned i havet. Dette er de mest dramatiske scenariene, men de viser hvor viktig havene er i verdens fremtidige karbonbudsjett, sier Haugan.