Gransker nordmenns rolle i leirene

Det er historikere fra Nordnorsk Fredssenter og Krigsminnemuseet i Narvik som nå tar for seg utryddelsesleirene i Nord-Norge under krigen. Institusjonenes vil samarbeide med andre historikere om dette dystre kapittel i norsk historie.

Natt til 18. juli 1942 ble 288 fanger skutt eller brent ihjel i Beisfjord fangeleir ved Narvik.

Massakren skjedde etter direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven, som besøkte Narvik noen dager tidligere.

Dyster historie

Forskere vil nå undersøke hvilken rolle nordmenn hadde i den tyske utryddelsesleiren. Leirens dystre historie er i stor grad ukjent. Det arbeides for å få etablert et minnested der ugjerningene skjedde. Ungdommer fra Jugoslavia, Tyskland og Norge prøver nå å få mer kunnskap om hvem krigsfangene egentlig var.

Leirens øvrige ofre, de fleste jugoslaviske menn mellom 14 og 22 år, døde av umenneskelig behandling og matmangel. Fangene ble brukt til å bygge veier og brakker. E6 over Saltfjellet i Nordland er en slik «blodvei» med en dramatisk historie.

I Beisfjord fangeleir var blant annet norske hirdmenn vakter. I ettertid er det gjort lite for at historien og nordmenns rolle skulle bli kjent.

–Dette var en utryddelsesleir på norsk jord, på lik linje med leirene i Tyskland og Polen, sier daglig leder Svein Tore Aspelund ved Nordnorsk Fredssenter i Narvik.

Vår krigshistorie.

Han synes det er et tankekors at norske skoleelever drar med de hvite bussene for å bli kjent med grusomhetene som skjedde i Tyskland, uten å vite at tilsvarende foregikk i Norge. Fredssenteret samarbeider nå med Krigsminnemuseet i Narvik for å få frem historien om Beisfjord fangeleir.

– Dette er en del av vår krigshistorie. Aktiviteten i leiren ble holdt skjult. Nordmenn som ville bistå fangene, ble truet til å holde seg unna, sier museumsbestyrer Ulf Erik Torgersen ved Krigsminnemuseet.

Han frykter at det bevisst ble lagt lokk på hva som skjedde, blant annet siden norske hirdmenn deltok i grusomhetene.

FOTO: Scanpix

Fangeskip.

24. juni 1942 kom 900 krigsfanger fra Jugoslavia med fangeskipet «Kerkplein» til Narvik. Alle hadde status som politiske fanger, og var arrestert for å ha motarbeidet Hitler-Tyskland. Fangene ble ført til Beisfjord, 13 km sør for Narvik, og derfra skulle de delta i arbeid på veianlegg og jernbane.

Om kvelden 17. juli ble de fangene som ble regnet som friske, ført ut av leiren. De øvrige, 288 menn, ble beordret oppstilt 20 og 20 foran oppgravde hull. Her ble de skutt.

En gruppe fanger nektet å komme ut av sykebrakken. Bygningen ble da satt i brann, og de som hoppet ut av vinduene, ble skutt.

288 drept over natten

I løpet av natten ble alle de 288 fangene drept. Av de friske døde de fleste i løpet av kort tid av utmattelse. I løpet av totalt fire måneder døde 748 av de 900 fangene.

Massegravene ble åpnet etter krigen, og de døde ble begravd blant annet på krigskirkegårder i Narvik og på Tjøtta. Fortsatt ligger det lik igjen i bakken ved Beisfjord. Senere ble sovjetiske krigsfanger plassert i leiren.

På området der leiren tidligere lå, er det nå en fotballbane. På 1950-tallet ble det satt opp et russisk og et jugoslavisk minnesmerke, samt et ortodoks kors. Men stedet er dårlig merket, og besøkende får svært lite informasjon om hva som pågikk i den verste fangeleiren i Norge.