Fra 1990 til 1992 var han leder for Greenpeace i Norge, og frontet miljøorganisasjonens motstand mot både sel- og hvalfangst. Det trivdes han sånn passe med. Selv hadde han skutt mye sel før han kom til Greenpeace, og da som nå mente han at det skal gå an å høste av naturens overskudd.
På rett hylle
Han finner seg bedre til rette med å jobbe for selfangst, og ikke minst for utnyttelse av alle produktene fra fangsten.
- Fra selen får vi både kjøtt, spekk og skinn, verdifulle produkter som fortjener å bli tatt vare på og utnyttet best mulig, sier Økern.
Den tidligere Greenpeace-lederen jobber i det nordiske prosjektet «Selen - vår felles ressurs» som setter selen på dagsordenen, både som problem og ressurs.
Regionale myndigheter i Norge, Sverige og Finland står bak, og EU er med på finansieringssiden.
Problem og ressurs
- På Vega gjør selen nesten rent bord. Her finnes Norges tetteste selbestand takket være et fantastisk gruntvannsområde, men her er dessverre ikke så mye fisk som det skulle vært, sier Bjørn Økern.
Selen er også vert for kveisen, en mark som går i fisk og reduserer kvaliteten betraktelig. Det hender at fiskere på Helgelandskysten må kaste opp til 40 prosent av fangsten på grunn av kveis.
- Fangst av sel reduserer problemene selen forårsaker, og er en fornuftig måte å høste av en fornybar ressurs på, slår Økern fast.
Etisk jakt
Han har lite til overs for miljøorganisasjoner som fornekter naturens sammenhenger. Det var da også grunnen til at han ble sparket som leder for Greenpeace i Norge.
På kontoret hans hang et stort skinn av en grønlandssel, og de som kom innom fikk høre at han syntes inuitten som hadde skutt dyret var i sin fulle rett.
Men om han synes Greenpeace er på ville veier når det gjelder sel- og hvalfangst, liker han det de holder på med nå.
- Det de gjør i Lofoten, med å presse oljetankere til å gå lenger ut fra kysten, det er skikkelig miljøarbeid, sier den gamle miljølederen.
