Grensesprengende jenter

Nå er de bare lykkelige, Birgitte og Jan Erik Bjørvik Kristiansen fra Sandefjord. De har åtte dager gamle Vilja og Karma å ta vare på. Veien dit har vært lang.- At vi skulle få to helt friske barn er ikke til å tro. Det føles verdt all smerten og tårene, men jeg unner ingen å oppleve hva vi har gått gjennom, sier Birgitte.

Mehmet.

Det begynte med Mehmet-saken, som banet vei for en unntaksbestemmelse i bioteknologiloven i september 2004. Det gjorde det mulig for personer med arvelige alvorlige sykdommer å få utført såkalt preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) i utlandet. Dette er en metode hvor befruktede egg sjekkes for genetiske feil før de settes inn i livmor. Selv om paret ikke har født et barn i et forsøk på å redde et annet, slik det ble gjort i Mehmet-saken, var det lovendringen i kjølvannet av Mehmet-saken som ble redningen for dem.Paret er de første i Norge, kjent for offentligheten, som har fått barn takket være denne unntaksbestemmelsen. PGD er omstridt. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen åpnet for begrenset bruk av PGD, men det er intern uenighet i Regjeringen hvordan man skal definere "begrenset bruk". Senterpartiet og SV ønsker mindre liberalisering enn Arbeiderpartiet.

Kromosonfeil.

Det var i 2003 Birgitte og Jan Erik Bjørvik Kristiansens kamp for å få et friskt barn startet. Birgitte og Jan Erik hadde møtt hverandre for to år siden og var klar for å stifte sin egen familie. Fra et tidligere forhold hadde Birgitte Oliver (11) en sterkt psykisk utviklingshemmet gutt, med autistiske trekk og ADHD. - Vi ønsket oss sterkt ett barn til, men vi ønsket ikke å gi ett barn til et liv som Olivers, sier Birgitte. Det skulle vise seg å være vanskelig å få et friskt barn. Birgitte lider av et fragilt X-kromosom, noe som gir henne 50 prosent risiko for å få et sykt barn.

Senabort.

Sommeren 2003 ble Birgitte gravid. Skyhøye forventninger til et friskt barn ble skapt. - Jeg trodde det ville gå bra denne gangen, sier Birgitte. Morkakeprøven som ble tatt i uke 10 viste at den lille jenta som så vidt hadde begynt å ta form i magen, var svært syk. Det endte med at Birgitte tok senabort i uke 16. - Det å skulle velge en skjebne til en annen som er institusjon og oppfølging resten av livet, dét valget orket vi ikke å ta, sier Birgitte. Men paret ga ikke opp. De neste 18 månedene ble Birgitte gravid hele tre ganger til. To ganger spontanaborterte hun, og da hun ble gravid for fjerde gang, avslørte nok en gang en morkakeprøve et sykt foster. Paret valgte igjen abort. - Etter fire aborter, ga vi opp å prøve å få barn på naturlig måte, sier Birgitte.

Dispensasjon.

Så kom Mehmet-saken, og den påfølgende lovendringen som "åpner for at en dispensasjonsnemnd, dersom særlig hensyn taler for det, kan gi tillatelse til genetisk undersøkelse av befruktede egg ved alvorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter". Tidligere hadde loven kun tillatt unntak dersom alvorlig kjønnsbundet sykdom kunne bli overført fra foreldre til foster. Dispensasjonsnemnda vedtok å gi Birgitte og Jan Erik Bjørvik Kristiansen økonomisk støtte slik at de kunne få utført PGD i utlandet. En lignende behandling finnes foreløpig ikke i Norge.

Full klaff.

Selv om sjansen for å bli gravid ved hjelp av PGD bare er 22 prosent, fikk paret full klaff på første forsøk ved Reproductive Genetics Instiutute i Chicago. Ti dager senere tok Birgitte en graviditetstest som viste to røde streker. Hun var gravid. 9. desember ville Vilja og Karma ut, og det litt raskt. 75 minutter etter vannet hadde gått, var de to forløst med keisersnitt. En uke senere møter Aftenposten dem på rom 425 på Sentralsykehuset i Vestfold. Foreldreparet klarer ikke å ta øynene bort fra de to par blå øynene som strever med å feste seg. - For første gang på mange år føler vi en ro. Alt er fullkomment nå, sier de to nyforelskede foreldrene. Birgitte og Jan Erik ønsker nå å være med å påvirke lovarbeidet, slik at den nye bioteknologiloven ikke blir for restriktiv.- Det burde være en menneskerett å få et friskt barn. Argumentet for ikke å tillate PGD er at vi ikke vil ha et selekteringssamfunn, men det har vi jo allerede. Jeg synes det er dobbeltmoralsk å tillate en abort opp til uke 22, og samtidig som samfunnet ikke vil tillate å velge bort noe som har vært i tre dager, sier Birgitte. Det er tid for amming. Vilja og Karma, som bare er litt over fire kilo tilsammen, tas opp av vuggen. Sultent suger de seg fast i morens bryst, lykkelig uvitende om et unntak i loven har avgjort deres eksistens.