Gylne tider

Hva mener du om 18-årsgrensen på bruk av solarium? Diskutér saken i kommentarfeltet på artikkelen eller på Aftenpostens Facebook-side.

- Jeg føler meg bedre når jeg er brun. Man ser bare mye freshere ut. Det er vel en motegreie, det er brun hud som er pent nå, sier Ingvild Stavem og retter på bikinitrusen.

16-åringen ligger på Huk i Oslo med seks venninner fra Handelsgym og håper solen snart skal trenge gjennom et tynt slør av skyer. Utbyttet av bikiniøkten skal makses. Ingen av dem bruker solfaktor.

- Jeg føler meg så slaskete når jeg er hvit, sier venninnen Birgit Hoel (16)

- Ja, på vinteren føler jeg at jeg ser syk ut, mener Helene Dorenberg (16).

Når det blir for ille, tar de noen runder i solarium. Eller en omgang selvbruning.

- De fleste gjør jo det i dag. Guttene er ikke bedre. Alle guttene vi kjenner tar solarium, i alle fall de på vestkanten, mener jentene.

Penger i sol

At sommeren så langt har vært kald, våt og grå, vises ikke på kroppene våre. Det er ikke bare rosabloggerne som ser ut som de kommer rett fra den franske rivieraen; solbrune ansikter og lår er tilsynelatende overalt for tiden.

I fjor handlet nordmenn selvbruningsprodukter for tilsammen 42 millioner kroner over disk, ifølge tall fra Kosmetikkleverandørenes forening. Det er en økning på 10 prosent fra året før.

- Det er naturlig å tenke seg at det henger sammen med det dårlige sommerværet, men uansett vær har salget av selvbruningskremer hatt en betydelig fremgang de siste årene, sier direktør Ingrid Standal.

I tillegg kommer netthandelen. Store aktører som SunSpa, som har Norges mest leste blogger Caroline Berg Eriksen som fremste ambassadør, opplever så overveldende etterspørsel at de ifølge daglig leder Marie Louise Bisgaard «har vanskeligheter med å følge med i ordrene». SunSpa oppgir ikke omsetningen sin, men sier de forventer å doble omsetningen i 2012.

Kundene er først og fremst unge jenter.

- 80 prosent av de som handler hos oss er mellom 16 og 30 år. Mesteparten er kvinner, men vi ser at flere og flere menn kjøper. Omkring tre prosent av kundene menn, sier Bisgaard.

Også solariekjedene opplever vekst: Ifølge Norsk Solarieforening omsetter bransjen for rundt 800 millioner kroner hvert år, og totalomsetningen har økt de siste årene.

Et helt annet – og langt skumlere – middel for å bli brun, er sprøyter med det syntetisk utviklede hormonet melanotan, som nylig fikk barne- og familieenheten i Steinkjer kommune til å slå alarm. Bruken av hormonet er helt vanlig, ifølge ungdommer NRK intervjuet.

Babe-markør

Hvorfor vil vi være så brune? Mens den alltid så brune presidenten John F. Kennedy skal ha sagt: «Det gir meg selvtillit, det får meg til å følge meg sterk, sunn og attraktiv» om sin brunfarge, skriver den kjente Tromsø-bloggeren Therese Charlotte Margrethe Nielsen på sin blogg: «Jeg føler meg skikkelig ”stygg” når jeg ikke er brun». Videre filosoferer hun: «Det føles liksom ut som at hvis jeg ikke gjør noe der og da så kommer jeg til å være bleik resten av livet, og at det er skikkelig krise. I tillegg liker jeg å være litt brunere enn hva som kanskje er fint, blir litt fargeblind om jeg kan si det på den måten?».

Kanskje ikke så rart at forfatteren bak Norges nest mest leste blogg blir «litt fargeblind». Det finnes nemlig flere nyanser av brunhet, ifølge Ingun Grimstad Klepp ved SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning).

- Du har både den sunne, naturbarnaktige «frisk og freidig»-looken, man har bare «vært ute i naturen og glemt solkrem», liksom. Også har du den mer designede, gjennomarbeidede brunfargen som kommer med hyppig bruk av solarium og selvbruningsprodukter. Når det tipper fra det ene til det andre, er ikke alltid lett å si.

Klepp mener fokus på det perfekte utseendet aldri vært høyere enn i dag, og at selvbruning og solarium er bare en liten del av virkemidlene vi tar i bruk for å manipulere utseendet.

- Helsestudioer, laserkirurgi, tannbleking, dietter og hårfjerning: Det er stadig nye teknikker og grensene for hva som er aksptert forlyttes stadig. Vi er blitt så rike, og har et mye større overskudd vi kan investere i oss selv nå enn før. Klær er jo blitt billige og tilgjengelig for alle. Kanskje fokus har flyttet seg fra klær til kropp, fordi det gir en større mulighet til å skape distinksjoner, spør Klepp.

Moteviter Ida Eritsland tror trenden er mer tilfeldig.

- Brun hud er en tilgjengelig og lett oppnåelig babe-markør - en slags hyperfemininet. Samtidig representerer det et folkelig ideal på kvinnelighet og ungdom, sier hun.

- Jeg tror det kan være så enkelt som at det bare har spredd seg i ungdomsmiljøene, som enkelte fenomen kan gjøre, og skaper en gruppetilhørighet som også skiller dem radikalt fra andre. Huden er i så måte et veldig konkret og personlig statement.

Eritsland nevner også at en bølge av brasilianske toppmodeller og estetikk som oppstod på 2000-tallet kan ha vært med å forme motebildet i denne runden.

Forbud

For noen toppet det seg imidlertid i vår, da klesgiganten H&M kjørte sin bikinikampanje med den mørkebrune modellen Isabeli Fontana. Kampanjen fikk kraftig kritikk fra den svenske kreftforeningen, som mente reklamen ikke bare ville selge mer badetøy, men også bidra til at flere unge jenter vil få hudkreft.

Nettopp for å forebygge hudkreft, vil det fra i morgen, 1. juli, bli forbudt å ta solarium i Norge for alle under 18 år. Forbudet skal håndheves ved at det settes opp en plakat om aldersgrensen hos de kommersielle solaktørene.

16 pr gamle Aida Matre er imot solariumsforbudet for de under 18. Hun tror ikke det vil føre til mindre soling blant de unge.

FOTO: Monica Strømdahl

- Det kommer jo ikke til å fungere. Dessuten er jeg imot at regjeringen skal forby alt de ikke liker. Det blir som å forby pommes frites fordi man kan bli overvektig av å spise for mye, sier Matre.

Hun tar solarium en til to ganger i måneden, og føler seg mest vel når hun er brun.

- Det er pent å være solbrun, men det må være innen rimelighetens grenser. Det tror jeg folk skjønner, selv om de er under 18. Folk må få ta ansvar for sitt eget liv, sier Matre.

Hun tror konsekvensen av forbudet vil bli at unge heller soler seg privat, eller at de gir blaffen i plakaten som minner aldersgrensen.

- Så lenge det ikke er vakter som passer på, tror jeg ikke det vil fungere at en plakat sier at det ikke er lov.

Beskyttelse

Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp tror ikke vi vil dempe bruningen med det første. Hun mener vi lever i en «nakenhetskultur», der selvbruning og soling kan få oss til å føle oss mindre eksponert og mer påkledd.

- Vi lever i en tid der vi viser mer hud og er mer frigjorte enn noensinne, men har samtidig utviklet et anstrengt forhold til naturlig nakenhet. Den frigjorte nudistnakenheten står jo ikke særlig høyt i kurs. Mange har så vanskelig forhold til kroppen sin at de unngår offentlig dusjing og skifting. Det er en vanskelig balansegang mellom å skule og vise kropp. Kanskje det å være brun utgjør en slags beskyttelse, slik at den nakne huden føles mer påkledd, undrer hun.

Tilbake til Huk har venninnegjengen fra Handelsgym innsett at det trolig ikke blir mye sol på dem denne junidagen.

- Vi er jo tross alt flinkere enn mødrene våre. På 70- og 80-tallet brukte de Vaselin og sølvpapir for å bli brune, så dumme er ikke vi, sier de.

- Det finnes jo de som spiser betakaroten og blir helt oransje. Det er ikke pent. Så konklusjonen er vel: Alt med måte. Men det ser bedre ut å være unaturlig oransje enn helt kritthvit.

miriam.knapstad@aftenposten.no