Har fått våpen, men skal ikke bruke det

Heimevernet (HV) legger om kursen og blir ikke til å kjenne igjen. Avdelinger som har vært lite på øvelse de siste årene, som har en høy alderssammensetning og som ikke skal passe på spesielt viktige institusjoner, vil få det dårligste øvingstilbudet. For mange vil dette i praksis bety ingen øvelser i det hele tatt.

Major Harald Aamoth i Heimevernsstaben bekrefter at HV, på grunn av vanskelig økonomi, innfører en førsteprioritet for 9000 av de 45000 soldatene. 5000 av dem tilhører HVs gjeveste avdelinger, kalt innsatsstyrker. De skal øve hvert år.

Sjelden eller aldri

Man har ambisjon om å trene ytterligere 9000 hvert år, men noen garanti foreligger ikke. Disse 9000 blir plukket ut etter hvilke avdelinger som nylig har vært på øvelse, har en ung alderssammensetning og/eller ansvar for viktige, norske samfunnsinstitusjoner.

Resten av HV-soldatene vil sjelden eller aldri bli kalt ut for å øve. De blir soldater kun på papiret.

Den dramatiske utviklingen kommer knappe fire år etter at det nye norske Heimevernet ble lansert med brask og bram høsten 2006. Da hadde HV nettopp vært gjennom en kostnadskrevende omstilling. Antall soldater ble kuttet ned fra 83.000 til 45.000. Avansert utstyr ble handlet inn for over 850 millioner kroner. De gjenværende soldatene skulle trenes hvert år, med høy kvalitet på treningen.

Sjefen for HV, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, beskrev under lanseringen tidligere HV-soldater som tusseladder, og utstyret deres som rask. Nå skulle det bli andre boller.

Lav aktivitet

Men det har ikke blitt noe av treningen hvert år for det nye HV. Siden 2007 har aktiviteten falt kraftig. I fjor var det ikke penger til å trene en eneste «vanlig» HV-soldat, bare innsatsstyrkene.

HV har også nettopp mistet sin egen rekruttskole, sin egen befalsutdannelse, og har i dag bare nok offiserer og annen ledelse til å håndtere 9000 soldater ute i felt, i en begrenset periode.

Brovold, som er blitt generalløytnant og sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter i Bodø, har sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fått oppgaven med å peke ut de HV-områdene som skal prioriteres i årene som kommer.

- Det blir viktig å ta vare på kompetanse. Det vil være naturlig å trene et område som trente året før, og som har det riktige aldersspennet, ikke soldatene som ikke har trent siden 2007. Da får vi mest igjen for pengene. De som ikke har trent siden 2007, kan kalles inn hvis vi får en ny «situasjon», sier Aamoth.

Det vil si om trusselbildet mot Norge endrer seg, eller det melder seg behov for å droppe en samfunnsinstitusjon ett sted i landet og fokusere på et annet.

Kan ikke brukes

Ifølge Forsvaret er det bare soldater som har vært på trening tre år i strekk som har såkalt «full operativ kapasitet», altså at de kan brukes i moderne krigføring.

- Ser vi ikke en voldsom nedbygging av Heimevernet?

- Vi sier at vi prioriterer kvalitet og reaksjonsevne fremfor volum, sier major Aamoth.

Han sier også at de beste HV-soldatene har en mye høyere standard enn tidligere. Så høy at 15 prosent av dem som i dag er på utenlandsoppdrag, tilhører HV.

"Jeg mener at Heimevernet graver sin egen grav"

Bjarne Refsdal er en av få vanlige HV-soldater som kalles ut i år. Men bare for å rake grus og anvise blinker på årets Landsskytterstevne.

Sannsynligheten for at 42 år gamle Refsdal skulle bli kalt ut på heimevernsøvelse var liten. Hans HV-avdeling på Hamar har ikke vært ute siden 2008, og han er blant de eldste menige soldatene i HV.

Da han fikk beskjed om at han i sommer likevel skulle ut på HV-øvelse, men bare for hjelpe til under Landsskytterstevnet på Terningmoen, ble han provosert.

Urasjonelt

- Jeg mener dette er feil bruk av ressurser. Når HV trekker folk ut av arbeidsplasser og privatliv må de tilby det beste de har av trening. Det kan et sånt skytterstevne umulig være, sier Refsdal, som er i gang med å pakke sekken hjemme på Hamar.

Han søkte først om å få slippe skytterstevnet og i stedet øve med en annen HV-avdeling, men fikk nei.

Da satte Refsdal seg ned og regnet på hvilke beløp hans egen arbeidsgiver Norsk Tipping og alle de andre soldatenes arbeidsgivere i praksis sponser skytterstevnet med.

Kostbart

Han fant en SINTEF-rapport om økonomiske konsekvenser av sykefravær, og fikk bekreftet av forskeren bak rapporten at han hadde forstått den riktig.

Regnestykket viser at arbeidsgiverne belastes med 2000-3000 kroner pr. soldat pr. dag. Med 6500 deltagere på stevnet blir dette mellom 567 og 843 kroner pr. skytter.

- Dette er grove overslag, men jeg opererer samtidig med minimumssatser, sier Refsdal.

- Jeg mener at HV graver sin egen grav. Jeg er interessert i forsvar og vil ha et HV det står respekt av. Om ikke allmennheten er opptatt av dette, mener jeg det må interessere politikerne.

Til tross for økende protester mot deltagelse på landsskytterstevnet, tviholder Forsvaret på at de gir en viss militær trening.

- Uten Forsvaret hadde det ikke vært mulig å avvikle Landskytterstevnet, sier Bjarne Refsdals lokale HV-sjef, Nils Arne Skaret.