I fjor sommer foreslo Forsvaret å si nei til hundrevis av norske ungdommer som etter planen skulle begynne sin rekruttjeneste samme høst. Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen sa kontant nei.
Nå gjør Forsvaret et nytt forsøk. De vil delvis utsette og delvis droppe innkalling av ungdommer i 2009 og 2010. Det handler om Hærens to store, vernepliktsbaserte avdelinger, som begge inntil i fjor var faste og nødvendige leverandører av soldater til utenlandsoppdrag, som i Afghanistan. Forslaget er klarert med forsvarssjef Sverre Diesen, bekrefter brigader Rune Jakobsen i Hærstaben overfor Aftenposten.
Kalles ikke inn.
Årsaken til at noen hundre ungdommer som ellers ville vært kalt inn til soldattjeneste, ikke skal innkalles overhodet, er Forsvarets behov for å spare én milliard kroner i 2009.
Konsekvensen av innsparingene er at det vil ta flere år før Norge igjen vil kunne stille hæravdelinger av en viss størrelse til NATO eller FN-oppdrag, oppdrag som kreves vedlikeholdt med nye soldater over flere år.
Konsekvensen er også at soldatene som i dag tjenestegjør i de to store hæravdelinger, får mindre trening, som skytetrening, og færre døgn der de øves i strid sammen med andre militære enheter.
Dette siste er helt avgjørende for å delta i utenlandsoppdrag.
Farlig lite trening.
Overfor Forsvarets egen nettjeneste betegner Rune Jacobsen «øvingsvolumet» de siste årene som farlig lavt. Til Aftenposten bekrefter han at det neppe blir større i 2009, og at gjennomsnittet de siste år har ligget ned mot 17 øvingsdøgn.
Allerede i år har Forsvaret måttet kutte drastisk ned på antall hoder i utenlandsoppdrag, som i Afghanistan. I stedet har Norge forpliktet seg til å ha et 50-talls offiserer ute som trener afghanske hærstyrker, et oppdrag som skal holdes ved like i hvert fall halvannet år fremover. Fordelen med dette er at afghanerne blir bedre i stand til å ivareta eget forsvar, ulempen er at disse erfarne offiserene ikke får trent opp nye norske soldater, i Norge.
Sjø, luft og HV.
I den faste styrken som Norge tross alt har i Afghanistan, i leiren Meymaneh, erstatter man for tiden manglende soldater fra Hæren med folk fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
For første gang har Norge også en egen liten avdeling fra Heimevernet (HV), som deltar i patruljeringen i områdene rundt Meymaneh.
Utenlandsoppdrag er i utgangspunktet ingen oppgave for HV. Soldatene her trenes primært for å beskytte viktige norske samfunnsinstitusjoner i Norge, i en krisesituasjon. På den ene siden er HV stolte over å ha mannskaper som er kvalifisert for utenlandsoppdrag, på den andre beskriver oppdraget hvor på felgen de norske hæravdelingene er i 2009.
Hva HV, trening og innsparinger angår, blir ingen vanlige HV-soldater innkalt til øvelse i Norge i år. Kun befal og såkalte innsatsenheter skal få øve.
Den tredje hæravdelingen som forsyner utenlandsoppdragene med soldater er den profesjonelle Telemark bataljon. Her befinner en mindre del av avdelingen seg i Meymaneh, mens størsteparten restituerer seg, og gjennomfører utskiftning av soldater i Norge. I 2009 er det disse soldatene, pluss mindre grupper av spesialsoldater, som fra Hærens side skal takle eventuelle militære trusler på norsk grunn.
Positive sider.
Brigader Rune Jakobsen mener at manglende innkalling og forskyvning av vernepliktige har sine positive sider.
–Vi legger nå om begge de vernepliktsbaserte bataljonene i nord. Dette får nå offiserene som er i Norge forberedt seg på, uten å slites ut med å skulle trene soldater samtidig. Videre, for utenlandsoppdrag i Afghanistan er belastningen for Hæren den samme ved å ha 50 offiserer ute som 300 soldater, slik vi tidligere har hatt. Det vi sparer inn på manglende innkalling bruker vi også på å få flere fast ansatte i Hæren. I år er planen å ansette 98 flere offiserer og øke antall kadetter på Krigsskolen med 47, sier Jakobsen.
–Er det greit at Norges bidrag utenlands nå består bl.a. av HV-soldater?
–Visst er det greit. Det er vi takknemlige for. Dette er ikke hvilke som helst HV-soldater, men folk som har vært inne mer enn 12 måneder og som tjenestegjør oftere enn andre.
–Når har Norge igjen så mange kvalifiserte hærsoldater at vi kan vedlikeholde oppdrag med flere hundre soldater i utlandet?
–Vi kunne gjort det på noen måneders varsel, hvis vi prioriterte dette i stedet for andre oppdrag. Men man kan ikke plusse på dagens oppdrag og tro at det går bra.
–Vil Norge kunne ta en slik utfordring før 2011?
–Det er et rent matematisk forhold mellom Hærens størrelse og muligheten til å bidra ute. For å få flere ut i forhold til i dag må forsvarsbudsjettet økes, sier Jakobsen.
Kommentarer