- Når svært mye penger skal ut på slutten av finansåret, blir jo mulighetene for misbruk og korrupsjon større. Pengene kan også bli mindre effektive, sier forsker Elling Tjønneland på Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.
Instituttet evaluerer norsk bistand.
Fenomenet er kjent i mange virksomheter: Mot slutten av året brukes store summer for å rettferdiggjøre neste års budsjett. Men at det sto igjen 12 milliarder kroner til bistand bare 10 dager før finansåret utløper 12. desember, kom som en overraskelse selv på mange ansatte i Utenriksdepartementet og Norad som fikk en mail over intranettet med tittelen: «10 arbeidsdager igjen til å utbetale over 12 mrd. kr».
Tirsdag kveld var det 9 milliarder igjen, hvorav ca. 8 milliarder på bistandsbudsjettet. Og det bare fem arbeidsdager igjen til mandag 12. desember som er siste frist.
Avdelingsdirektør Hilde Bakken i Økonomiseksjonen i Utenriksdepartementet forklarer at enkelte store utbetalinger forfaller sent på året. Det gjelder blant annet flyktningetiltak, vaksineprogram og påfylling av utviklingsfond.
Press
Ansatte på bistandsfeltet som Aftenposten har snakket med over tid, forteller imidlertid at det er et veldig press på å utbetale penger på slutten av året, og at dette kan føre til dårligere bistand og økt risiko for misligheter og korrupsjon.
- Alle utbetalinger skjer innenfor rammen av et omfattende kvalitetssystem for håndtering av tilskudd, som innebærer en nøye prosess før tilskudd vedtas og utbetales. Det forutsettes at alle tilskudd, også på slutten av året, er tilstrekkelig kvalitetssikret med hensyn til formål, måloppnåelse og risiko for misligheter og korrupsjon, sier Bakken.
Assisterende utenriksråd i UD, Christian Syse, sier at det sto igjen noenlunde samme beløp på samme tid i fjor, noe mindre året før.
- Situasjonen er ikke unik i år.
- Er det større risiko for misligheter med så mye penger på så kort tid?
- Kolleger skulle ikke behøve å føle et press mot slutten av året. Selv om Stortinget ønsker at penger skal brukes i løpet av året de er bevilget, kan bistandsmidler overføres fra et år til det neste. Viktigst er god kontroll med pengebruken. Av ca. 26 milliarder kroner i bistand i 2011, kan 20 milliarder benyttes slik at penger kan overføres til neste år. De resterende 6 milliardene er hovedsakelig overføringer til FN-organisasjoner og utbetalinger til flyktningetiltak i Norge.
Liten kapasitet
Elling Kjønneland på CMI, mener oversikten og kontrollen ikke står i forhold til bistandens størrelse:
- Jeg kjenner ikke til disse milliardene, men det er ikke overraskende at man må ut med masse penger på slutten av finansåret. Bistandsbudsjettet blir bare større. Bistandsforvaltningen i Norge har for liten kapasitet til å forvalte den mengde penger som skal utbetales, og som skal skape resultater. Det er aldri noe populært å si at man skal ha større forvaltning, men det henger i hop med gode resultater at man har folk med kapasitet til å styre dette, sier han.
Kollega Tina Søreide på CMI, som har erfaring fra Verdensbanken, sier det slik:
- Hvis man har hastverk, blir det ofte ikke tid til å vurdere beste pris/kvalitet. Ut fra all slags pengebruk trenger man slike vurderinger, men jeg kjenner ikke denne konkrete saken. Dette har vært et problem i norsk bistand og i FN-systemet. En forsvinnende liten stab skal passe på milliarder, sier hun.
UD fremholder at det kan hende at utbetalinger allikevel ikke vil skje på grunn av manglende fremdrift i prosjektene eller andre forhold.
Ikke bekymret
Akkurat det bekymrer ikke bistandsskeptikerne i Frp:
- Jeg er overrasket over størrelsen, men ikke at det står midler igjen. For oss gjør det ingen ting, men når vi sitter og fikler med noen millioner i de årlige statsbudsjettene, blir budsjettbehandlingen en farse med slike tall, sier utviklingspolitisk talsmann i Frp Peter N. Myhre.
Peter Gitmark fra Høyre sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget:
- Jeg har vanskelig å se at man kan bruke så store summer på så kort tid uten at det går på bekostning av kvalitet og regler for god pengebruk og hensynet til korrupsjonsbekjempelse. Det skjer hvert år, med varierende summer, i store deler av offentlig forvaltning. Og det er like problematisk hver gang. Når budsjettet vedtas, og pengene allikevel ikke brukes, kan ikke det være et nederlag, men en erkjennelse at vi ikke fant gode nok prosjekter. Vi må aldri lempe på kriteriene for tildeling av midler.
geir.salvesen@aftenposten.no
siri.gedde-dahl@aftenposten.no
