Over tusen mennesker i Norge er så utsatt for trusler, vold eller trakassering at adressen deres er hemmelig. Hensikten er at de skal være trygge i eget hus. Ikke bli oppsøkt. Ikke utsatt. Men tryggheten kan være falsk.
I rapporten Skjerming av trusselutsattes personopplysninger utført for Justisdepartementet kommer det frem at de hemmelige adressene blir lekket ut.
–Dette er helt klart uheldig og bidrar ikke til å skape nødvendig trygghet i en vanskelig situasjon. Men dette er dessverre virkeligheten for flere av de personene som er innvilget sperret adresse, sier Line Nærsnes, seniorrådgiver i Justisdepartementet.
Hun mener det er et alvorlig problem som svekker adressesperre som beskyttelsestiltak for volds- og trusselutsatte.
Avslørt.
Fredrik, som Aftenposten fortalte om i går, opplevde flere ganger at kvinnen han skjulte seg for fant ut hvor han bodde. Offentlige instanser var slepphendte med informasjon om hvor han bodde, selv om han levde på skjult adresse, og hadde den strengeste sikkerhetskoden for skjult adresse. Resultatet var at bostedet hans hele tiden ble avslørt.
–Det bør være én myndighetsperson man kan forholde seg til, slik at man ikke må gå fra kontor til kontor og forklare på nytt. Du må føle trygghet, og føle at du treffer noen som virkelig vil hjelpe deg, og som det føler at man betyr noe for, sier Fredrik.
–Det er en stor mangel på kompetanse. Du må kunne føle en sikkerhet i at den som sitter foran deg tar deg på alvor, sier han.
Lekkasjer.
Også en rapport fra 2007 laget av forsker Solgunn Eidheim på Politihøgskolen dokumenterer at sperret adresse ikke er trygt. Flere av personene som er intervjuet i rapporten har opplevd lekkasjer i adressesperringen fra offentlige ansatte.
Lekkasjen er som oftest blitt oppdaget ved at personene selv har mottatt brev direkte til sin egen sperrede adresse. Det har også forekommet at saksdokumenter fra offentlige kontorer som skole, sosialkontor og helsestasjonen ikke er sikret godt nok.
Politiet.
I dag er det Sentralkontoret for folkeregistrering som gjør vedtak om adressesperre. Det er også denne etaten som foretar vurderinger av trusselbildet rettet mot en person og innvilger eller avslår søknader om skjult adresse. Nå skal trusselvurderingen og vedtaksmyndigheten overføres til politiet.
–Det er hverken hensiktsmessig eller ønskelig at dagens ordning videreføres, sier Nærsnes.
Når politiet overtar trusselvurderingen, kan tiltaket om å hemmeliggjøre adressen vurderes i sammenheng med andre tiltak, som besøksforbud, voldsalarm eller andre tiltak. Det vil også gjøre at det som trenger tiltak forholder seg til bare en myndighet istedenfor flere som i dag. Bedre ivaretagelse og oppfølging fra politiet skal bidra til å hjelpe i den vanskelige situasjonen den trusselutsatte befinner seg i, mener departementet.
–I arbeidet for å øke tryggheten for voldsofre og trusler ytterligere, er det behov for forsterkede virkemidler som innskrenker trusselutøverens, ikke den truendes, bevegelsesfrihet. Besøksforbud og elektronisk merking av trusselutøveren er typiske eksempler vi nå jobber med å utvikle, sier Nærsnes.
