• - Flere tør å gå den kreative veien

    Makeupartist-studiet ved Imageakademiet er det dyreste fagstudiet i Norge.

    VIDEO: Aftenposten Video

Her er Norges 
dyreste studier

Vil du bli makeupartist, må du ut med over 100 000 kroner for ett års studier.

Kine Trangsrud (19) bruker airbrush for å sminke studievenninnen Randi Repstad (21), et verktøy som legger sminke på samme måte som du lakkerer en bil. Sminken fra airbrushen er vannfast, og ser veldig bra ut på TV, forklarer Trangsrud.

Kine Trangsrud (19) bruker airbrush for å sminke studievenninnen Randi Repstad (21), et verktøy som legger sminke på samme måte som du lakkerer en bil. – Sminken fra airbrushen er vannfast, og ser veldig bra ut på TV, forklarer Trangsrud.

FOTO: Dan Petter Neegaard

Nesten 34 000 nordmenn studerer ved private høyskoler eller fagskoler. Flere av dem sitter igjen med saftige studielån etterpå.

Selv om utdanning i Norge i hovedsak er gratis, finnes det en rekke private tilbud der du må punge ut. Noen av dem har funnet sine nisjer i fag det offentlige ikke tilbyr. Andre er kjent for sin gode kvalitet eller for å være lettere å komme inn på enn gratisalternativene.

Aftenposten har sett på pristoppen. Oversikten viser at det er de private fagskolene som koster mest per år. Dette er skoler som bygger på yrkesfaglige studieretninger på videregående.

Aller mest koster det å bli makeupartist. Her har du tre fagskoler å velge blant, som alle koster over 100 000 i året. Også filmstudier koster flesk – om du da ikke velger den norske filmskolen på Lillehammer, som er gratis. Andre kostbare alternativ er fotografi, webdesign og 3D og animasjon. Da har vi ikke tatt med pilotutdanning. Den står i en særstilling, på grunn av de høye utgiftene til flytrening. Mange tar deler av pilotutdanningen i utlandet.

Lånekassen setter grensen ved 55 680 kroner i året. Noe mer enn det får du ikke i ekstra lån for å dekke studieavgiften.

Se videoreportasjen fra makeupartist-studiet ved Imageakademiet øverst.

Dyrt utstyr

Klikk på bildet - for større versjon
Aller øverst i vår oversikt kommer Imageakademiet, en liten skole på Fredensborg i Oslo med plass til 90 studenter. Deres ettårige makeupartistutdanning koster den nette sum av 128 000 kroner. Daglig leder John Jakobsen forsvarer prisen med høye utgifter.

– Vi har mye dyrt utstyr, for eksempel spesialeffektsminke og airbrush (sminke på spraymaling, red. anm.) spesialimportert fra utlandet. Vi har bransjeledende lærere, både fra Norge og utlandet. Så nesten alt vi tjener går tilbake til driften, sier Jakobsen.

Han viser også til at studentene får utstyrspakker til en verdi på 12 -15 000 kroner.

– Er det mange studenter som reagerer på prisen?

– De synes nok det er mye penger. Samtidig har mange av dem vurdert studiet i mange år før de begynner, og vet hvor mye det koster, sier Jakobsen.

Noen gullgruve for eierne er skolen uansett ikke. Årsregnskapene fra Brønnøysund viser et overskudd på beskjedne 67 000 i 2010.

- Jeg liker å jobbe sammen med mennesker og være kreativ, sier Amanda Turnbull til Aftenposten TV. Møt henne og andre studenter ved makeupartist-studiet i videoreportasjen øverst.

Høyskoler noe rimeligere

Når det gjelder private høyskoler, ligger de noe lavere i pris enn fagskolene. Bjørknes høyskole, Handelshøyskolen BI, nystartede Norges Helsehøyskole og reklameskolen Westerdals er på topp, med studieavgifter på 60 – 90 000 i året.

Knut Erik Beyer-Arnesen i Abelias «Forum for fagskoler» forklarer forskjellen med at fagskolene har større utgifter enn høyskolene, fordi studiene er mer praktisk rettet og lærertettheten høyere.

– Dessuten mottar de private høyskolene en delvis offentlig finansiering. Med noen få unntak er dette ikke tilfelle for de private fagskolene, sier han.

I 2005 kartla Aftenposten.no de dyreste studiene. Da var det ingen studier som kostet over 100.000 kroner pr. år. Sammenligningen viser også at flere skoler har lagt på prisene betydelig. På Westerdals har prisene økt med 32 prosent siden 2005, mens BI har hatt en prisøkning på 28 prosent for sitt eiendomsmeglerstudium.

Kostbare

Regiondirektør Helene Falch i Forbrukerrådet sier at hun registrerer at flere av skolene er kostbare, og peker på at det ikke alltid er en sammenheng mellom pris og kvalitet.

– Men vi har ikke forutsetning for å vurdere om studiene gir «god verdi for pengene», sier hun.

Falch legger til at det er valgfritt om man vil benytte seg av tilbudene, og at for noen kan et spesifikt tilbud være midt i blinken.

Hun mener det viktigste er å undersøke grundig før man begynner på studiet hva det kvalifiserer til, hvordan jobbutsiktene er, om skolen har et godt rykte innen bransjen, og hva slags undervisning du får.

pv@aftenposten.no

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Privat utdanning

I 2011 var det 25 500 studenter ved private høyskoler i Norge. Det er 3000 flere enn i 2006.

Studentene ved private høyskoler utgjør 13 prosent av det totale antallet norske høyskole- og universitetsstudenter – omtrent samme andel som i 2006.

De største institusjonene er BI, Diakonhjemmets høyskole, Norsk lærerakademi i Bergen, Det teologiske menighetsfakultet og Campus Kristiania – Markedshøyskolen.

Ved de private fagskolene er det i dag 8300 studenter. Det utgjør 56 prosent av det totale antallet fagskolestudenter.

Som student ved private skoler får du maksimalt låne 55 680 kroner fra Lånekassen til å betale skolepenger. Dette kommer i tillegg til basisstøtten på 90 800 kroner.

En forutsetning for å få støtte er at skolen er godkjent av Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Nokut kontrollerer blant annet om planen for studiet er tilfredsstillende, om skolen har gode nok fasiliteter og om den oppfyller lovens krav.

Kilder: Database for statistikk om høyere utdanning, Forum for fagskoler, Lånekassen, Nokut

Flere bilder

FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN

Siste nytt