Dette bringer den vesle kommunen med 370 innbyggere, som er mest kjent for å være tidligst ute med valgresultatet, til norgesmestre i eldreomsorg. Mens noen kommuner har dekningsgrad for sykehjem og hjemmetjeneste for sine innbyggere over 80 år på mellom 80 og 90 prosent, som Modalen, har andre halvparten av dekningen, nede i 30–40 prosent. Dette viser en helt ny undersøkelse fra Universitetet i Oslo, institutt for helse og samfunn. Ser man kun på sykehjemsdekningen, er forskjellen enda større.

Sykehjemsplass på timen

Fordi kommunen er liten og "alle kjenner alle", vet administrasjonen når noen av de gamle eller uføre trenger mer hjelp. Ved en anledning ble det skaffet sykehjemsplass på timen, og ved en annen anledning fikk et ektepar plass samtidig, slik at de kunne være sammen den siste tiden. Ventetid på behandling er ikke et alternativ i Modalen. Men det har ikke alltid vært slik.

For 30 år siden ble de gamle bokstavelig talt satt på båten. Modalen liggers innerst i Mofjorden, som er den innerste delen av Romarheimsfjorden Da fantes det ikke sykehjemsplasser i den lille kommunen. Mange gamle, noen av dem hadde aldri i sitt liv vært utenfor kommunen, ble skysset til Osterøy kommune og institusjonsplass der. Da Modalen kommune fikk inntekter i form av vannkraft, ble det raskt politisk enighet om at man ville bygge et sykehjem.

Ordfører Knut Moe husker godt da en fjern slektning ble satt på en slik båt. Man var avhengig av fergeskyss, og det var få muligheter for å få besøk.

- Men en gang i året måtte barna til skoletannlegen på fastlandet. Da benyttet mange barnebarn muligheten til å besøke sine besteforeldre, sier han.

Ledig kapasitet

God eldreomsorg trenger ikke å se fancy ut. Huskatten "Katten" gleder de eldre der den hopper og spretter på Modalstunet.

FOTO: Stein J. Bjørge

En av disse er Martha Neset, 87 år. Hun er opprinnelig fra Åsane, men bodde hele sitt voksne liv på en gård i Modalen. Da mannen døde, flyttet hun tilbake til Åsane. Men da hoftene ble skiftet ut, og hun opplevde økt behov for pleie og stell, søkte hun seg inn ved Modalstunet. Der har hun nå bodd siden januar, og føler seg ivaretatt på alle måter.

- Jeg blir passet på og føler meg trygg, døgnet rundt. Maten er god, og de ansatte hyggelige, sier Neset.

Mandag denne uken sto fiskeboller i hvit saus, stekt bacon, kokte poteter samt pærer med stivpisket krem på menyen. Sykehjemmet har egen kokk, og duften av det stekte flesket sivet ut fra kjøkkenet.

Har god tid

Avdelingssykepleier Anne-Hilde Skadal (29) har vært ansatt ved sykehjemmet i fire år. Hun hadde opprinnelig tenkt å bli i seks måneder.

- Dette er et godt sted å arbeide. Jeg føler hver dag at jeg får utøvet god sykepleie. Vi har tid til hver enkelt beboer, og ser deres behov. De som ønsker å sove lenge, kan gjøre det, og de som ønsker seg en ekstra skive eller litt suppe til kvelds, får det, sier Skadal.

Ordføreren liker det han hører:

- Modalen skal være den beste kommunen å bo i, fra vugge til grav. Vi vil ha enerom til alle eldre, og hjemmesykepleie til dem som ønsker det. Vi har bevisst investert i velferdsgoder i vår kommune.

Alle pleie- og omsorgsoppgaver styres fra Modalstunet bo og opptrening. Både sykehjem, hjemmesykepleie, omsorgsboligene og hjemmehjelpstjenesten organiseres fra samme sted. Det er hverken ventetid på sykehjemsplass eller hjemmesykepleie. Modalen kommune eier institusjonen sammen med Vaksdal kommune.

Middag hjem

Fire dager i uken kan både hjemmeboende og beboerne på institusjonen delta på arbeidsstuen. Hver fredag er det bingo og kaffekos i dagligstuen. En fredag i måneden inviteres alle de eldre i kommunen til dette treffet. Alle de gamle i kommunen kan få middag sendt hjem.

Kommunen er i vekst, bare i fjor økte innbyggertallet med 30 personer, eller 9} prosent. Og det er unge barnefamilier som trekkes til bygda. For å drive barnehage, skoler og eldreomsorg er Modalen kommune avhengig av at arbeidskraft fra kommunene rundt.

- Større forskjeller enn vi hadde trodd

Ser man på sykehjemsdekningen alene, er forskjellene enda større enn for hjemmetjenester og sykehjem samlet. Der har noen kommuner mindre enn 5 prosent dekning for befolkningen over 80 år, mens de beste har opp mot 100 prosent dekning.

Totalen teller

Hagen understreker at det er hjemmetjenester og sykehjem samlet som er det mest interessante målet, da kommunene har forskjellige profiler på sitt tilbud – noen satser på hjemmetjenester, andre satser på sykehjem.

- Det har vært en betydelig vekst i pleie- og omsorgstjenestene de siste 25 årene, men ingen endringer i den ulikheten vi observerer. I den grad det er endring, så har det de siste fem årene kanskje vært en svak tendens til økende ulikhet, forteller Hagen. Han mener resultatene i rapporten bør skape debatt om fordelingen av inntekter mellom kommunene.

Best i små kommuner

Han forteller at det er små kommuner som ligger i Distrikts-Norge som har den beste dekningsgraden.

- De har råd til dette fordi de får høye statlige tilskudd – både småkommunetilskudd, ofte distriktstilskudd og mange har gjerne høye inntekter fra kraftbeskatning i tillegg. Begrunnelsen for å gi overføringene til kommunene, er at det skal bidra til å opprettholde bosetting i grisgrendte strøk. Men det er en konflikt mellom distriktspolitikk og målsetting om likhet i tilbudet. Når det blir så store forskjeller som dette, bør det diskuteres om man skal vektlegge distriktspolitikk så sterkt som man har gjort, sier Hagen.