Her er et av de første landdyrene

Da de første virveldyrene kravlet fra sjøen og opp på landjorden, tok de for seg i alle de forskjellige næringsnisjene som bare lå der og ventet.

Dette medførte at de første hvirveldyrene som ble landdyr – de tidlige tetrapodene (firefotingene) - utviklet og tilpasset seg sine nye omgivelser.

Tilpasningene førte etter hvert til nye arter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lys på evolusjonen

- Noen så ut som krokodiller, noen som små firfirsler – noen lignet murener og noen slanger, sier Jennifer Clack, paleontolog ved Universitetet i Cambridge.

Hun har studert de tidligste landlevende dyrene i flere tiår - deriblant fossilet av Acanthostega.

Hennes forskning kaster lys over hvordan evolusjonen førte til at de tidlige landdyrene forandret seg og tilpasset seg fysisk til sine nye nisjer.

Tok landjorden i bruk

- Disse tetrapodene fylte alle slags nisjer og habitater. Og de varierte enormt i størrelse – fra rundt ti centimeter til fem meters lengde, sier Clack i en artikkel på forskningsnettstedet Eurekalert.

Sammen med to fiskebiologer har Clack undersøkt til sammen 35 fossiler med alder mellom 385 millioner og 275 millioner år.

- Lenge før pattedyr, fugler og dinosaurer streifet rundt på Jorden tok de første firbeinte skapningene skrittet opp på land, og de tok raskt et vidt spekter av omgivelser i bruk. Disse tidlige landvirhveldyrene varierte mye i både størrelse og form, sier Clack.

Les mer om tiden da livet gikk på land hos Geoportalen.no.

Acanthostega regnes som en av etterfølgerne til Tiktaalik, som antagelig er den første fisken som begynte å flørte med livet på land. Fossiler av denne er er rundt 375 millioner år gamle.

Her kan du se en tabell over geologisk tidsregning. Dinosaurene dukket ikke opp før lenge etter Acanthostega, og sensasjonen Ida er mange hundre millioner år yngre.

• >