Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Her er nøklene til Stasis hemmeligheter

Nedlåst i USA ligger dokumenter som avslører DDRs operasjoner i Norge. På Stortinget tirsdag spør Høyre hva justisministeren vil gjøre for å hente dem hjem.  

På 1960-tallet spurte unge tyskere sine foreldre: Hva gjorde dere i Hitler-tiden? Løp dere med eller kjempet dere imot?

De siste ti årene har unge tyskere spurt sine foreldre: Var du Stasi? Overvåket og svek du dine venner?

Faremo må svare i Stortinget

Det øst-tyske sikkerhetspolitiets jernneve og enkeltmenneskets vergeløshet er ganske nylig beskrevet i filmen ”De andres liv” (Das Leben der Anderen). Overvåkerne var overalt i DDR. Men Stasi strakte seg også langt ut over landets grenser.  

Det er ikke enkelt å avdekke hvordan Stasis spionvirksomhet foregikk og hvem som var involvert, heller ikke i Norge. Nylig har 50 utenlandske forskere henvendt seg til norske myndigheter og bedt om tilgang til hemmeligstemplet arkivmateriale. De vil skrive den kalde krigens historie og avdekke det spill Stasi drev i Norge.

Les også

- Statsråden feilinformerer om Stasi-dokumenter

Knut Storberget må ha misforstått, mener utenlandske Stasi-forskere.

Men om forskerne får se det de ber om, er uvisst. Mer enn 20 år etter Murens fall er kommuniststaten DDR fortsatt et ladet tema: I høst har Høyre og Frp presset på for å få norsk Stasi-historie frem i lyset. Ap og SV har erklært vilje til åpenhet. Men samtidig har tidligere justisminister Knut Storberget ifølge forskerne gitt villedende opplysninger om Rosenholz-filenes historie , som er arkivkortene forskerne trenger for å kunne finne norske navn i Stasis enorme arkiv i Berlin.

Nå har Høyres stortingsrepresentant Anders B. Werp bedt justisminister Grete Faremo sørge for at samtlige norske Rosenholz-filer hentes hjem fra utlandet slik at de kommer under vår kontroll. Dernest vil han vite om Faremo vil låne ut Rosenholz-filene til forskning, slik at sannheten om Stasis påvirkning på Norge og nordmenn etterhvert kan bli allemannseie. I dag skal Faremo svare i Stortinget.

Les også: Rosenholz-filenes historie

Er norske data i Norge eller USA?

Tyskland har fått oversendt alle Rosenholz-filer som handler om Stasi-spionasje mot Vest-Tyskland. Sverige har hentet hjem noen av sine filer. Der og i Danmark er materialet nå åpnet for forskning.

Justisminister Grete Faremo.

FOTO: SCANPIX

Har Norge sikret seg alle sine Rosenholz-filer? ”Ja” og ”vet ikke”, er Justisdepartementets foreløpige svar til Aftenposten. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitter på noen filer som de har fått oversendt etter konkret mistanke mot enkeltpersoner. Én av sakene gjelder journalist Stein Viksveen, en sak som ikke ble ført frem til tiltale. Men hvorvidt alle filene er hentet hjem, kan ikke Justisdepartementet svare på. Utenriksdepartementet gir samme svar: Vi vet ikke.

Dersom det viser seg at PST har konsentrert seg om noen få, tunge saker som de håpet å kunne føre frem til tiltale, kan Norge fortsatt mangle Rosenholz-filer for mindre viktige informanter og kandidater.

”Småfiskene” var viktige for Stasi, viser ny svensk forskning. - Toppolitikere og kulturpersonligheter trengte vi ikke verve som agenter, de ga oss likevel all informasjon vi trengte, skrøt en tidligere Stasi-offiser sommeren 2011. Det var hverdagsmennesker de ville fange - folk som via jobben hadde tilgang på informasjon Stasi trengte.

- De kunne ha ødelagt ekteskapet mitt

Ett eksempel på Stasis ”småfiskjakt” er historien om svenske ”Sven”. Han ble kartlagt av sin beste venns kone ”Katja”.

Uten at Sven visste det, bygget Stasi opp en 200 sider tykk mappe om ham. Her ble han beskrevet som sosial, trofast mot kona, litt gjerrig, men ikke en type som kunne kjøpes. Stasis plan ble utpressing.

Foran en weekend-tur Sven planla til DDR sommeren 1989, kunne Stasi via Katja legge en detaljert plan. De bestemte hva slags visum han skulle søke, hvilket hotellrom han skulle bo på og hvilke drosjer som skulle være tilgjengelig for ham. Og selve clouet: En prostituert var hyret inn. Situasjonen der Sven falt for fristelsen, eller satte seg fysisk til motverge, skulle fotograferes.

Minst 20 personer var involvert i operasjonen.

Stasi-arkivet inneholder 111 hyllekilometer med dokumenter.

FOTO: SCANPIX

Men Stasis klassiske ”honeytrap” kom ikke til anvendelse. Sven måtte avlyse turen.

Drøyt 20 år senere er han fortsatt himmelfallen over agentenes store apparat og skruppelløse fremferd, alt satt i verk fordi Sven arbeidet med flyktninger og grensekontroll og derfor kunne blitt en nyttig informant.

– De kunne ha ødelagt ekteskapet mitt og karrièren. For hvem hadde vel trodd på min versjon, sier han til magasinet Neo og journalisten Lena Breitner, som har fulgt opprullingen av svensk Stasi-aktivitet på nært hold.

Sven vil at Sverige skal offentliggjøre mer om den øst-tyske spionasjen.

– I mange sammenhenger gjør Sverige seg til talsmann for åpenhet. Det sjenerer meg at andre land har åpnet sine arkiver og ikke vi, sier han.

Les også

Siste fra seksjon

DDR og Stasi

Deutsche Demokratische Republik (DDR) oppsto i oktober 1949 og opphørte i oktober 1990, ved Berlinmurens fall.

Landet var et diktatur der kommunistpartiet, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.

Ministerium für Staatssicherheit (Stasi eller MfS) var kommunistpartiets hemmelige politi og etterretningstjeneste.

Stasi drev omfattende overvåkning av landets egne borgere. Etaten hadde 89.000 ansatte og 179.000 eksterne agenter og rapporterte direkte til kommunistpartiet og til Moskva.

Det aller meste av Stasi-arkivet er bevart. Det rommer 111 hyllekilometer med dokumenter, 1,4 millioner fotografier og 34.000 film- og lyddokumenter.

Nordmenn mistenkt for Stasi-samarbeid

På 1990-tallet ble det kjent at overvåkningspolitiet hadde mistenkt 33 personer i Norge for ulovlig samarbeid med DDR. Syv nordmenn skal ha vært aktive Stasi-agenter i 1989. Siktelse ble tatt ut mot journalist Stein Viksveen, men i 2001 ble saken henlagt.

  • En tidligere motstandsmannen og konsentrasjonsleir-fange, mangeårig sekretær i Sambandet Norge-Folkedemokratiene, var i en årrekke under overvåkning på grunn av sine øst-tyske kontakter. Stasi betraktet ham som en vervet agent. Han fungerte trolig som mellomledd eller talentspeider i forbindelse med øst-tysk agentverving, ifølge boken Den hemmelig krigen av Trond Bergh og Knut Einar Eriksen. Mannen navngis som Georg Rosef i Sven G. Holtsmarks bok om DDRs politikk overfor Norge, Avmaktens diplomati.
  • Oslo kommunes statistikksjef Sigurd Mortensen var leder i Vennskapsforeningen Norge-DDR. Han sto sentralt i det norsk-østtyske samarbeidet. Ifølge POT var han en svært nyttig mann for DDR. Etter hans død kom det frem at han trolig var agent i over 20 år, men for russerne, ikke Stasi, konkluderer Bergh og Eriksen.
  • Den tidligere motstandsmannen Knut Løfsnes, Sosialistisk Folkepartis første leder, var en av DDRs viktigste kontakter i Norge, ifølge Sven G. Holtsmark. Løfsnes leverte informasjon om indre forhold i Arbeiderpartiet og i norsk og dansk SF, og om ulike oppfatninger i Utenriksdepartementet. Han ba øst-tyskerne om å støtte SF økonomisk, skriver Bergh og Eriksen.
  • Jorun K ble vervet under et opphold i DDR i 1987. Den unge kvinnen med bakgrunn i SV og Nei til atomvåpen skulle samle opplysninger om norske journalister og om ansatte og studenter ved NTH (nå NTNU) i Trondheim. - Fred og nedrustning opptok meg. Men jeg hadde aldri planer om å gjøre noe straffbart, har hun fortalt VG.
  • Et norsk par med kodenavnene «Hein» og «Ros» arbeidet for Stasi. «Hein» skal ha blitt vervet i 1972 og levert ca 50 rapporter, blant annet om et ammunisjonslager og et radaranlegg på Sørlandet. Paret har trolig hatt nær forbindelse til fagbevegelsen, ifølge Stasi-forskeren Helmut Müller-Enbergs.
  • En svært aktiv Stasi-medarbeider med agentnavnet «Marcel» kan ha vært norsk, mener Müller-Enbergs. Men uten Rosenholz-filene er det umulig å fastslå.

Ingen nordmenn er dømt for samarbeid med Stasi, og jakten på norske Stasi-medarbeidere ble offisielt skrinlagt i 2002.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger