Heteste høst siden 1500-tallet

Sjekk distrikt: Klikk her for oppdatert værmelding.

Den oppsiktsvekkende oppdagelsen kommer fra sveitsiske klimahistorikere ved universitetet i Bern i Sveits. Dr. Elena Xoplaki og Dr. Jürg Luterbacher som offentliggjør sine funn i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

To grader varmere.

De to slår fast at gjennomsnittstemperaturen over det europeiske kontinentet i høst har vært nesten to grader høyere enn det normale i tidsrommet september til november.- Denne høsten har det sogar vært én grad varmere enn i de tidligere rekordårene 1772, 1938 og 2000, sier Eelena Xoplaki til Nature. - En eksepsjonelt varm høst i en region eller to beviser svært lite. Men nå skjer det samme over hele Europa, fra Island til Hellas, sier Luterbacher.Den tyske gjennomsnittstemperaturen har i høst vært 12 varmegrader, det er hele 3,2 grader varmere en gjennomsnitts- temperaturen fra 1960 til 1990. Klimaforsker Reinhard Böhm ved Østerrikes sentralinstitutt for meteorologi og geodynamikk offentliggjorde nylig en undersøkelse som viser at det nå er varmere i Alpene enn det har vært på hele 1300 år.

Munkebøker.

Forskerne ved Universitetet i Bern har ledet et samarbeidsprosjekt mellom institutter og universiteter fra hele Europa. Klimautviklingen i høstmånedene er frem til nå mye dårligere gransket enn svingningene om vinter, vår og sommer. Forskerne har samlet all tenkelig tilgjengelig informasjon og funnet systematiske temperatur-nedtegnelser helt fra 1659. Flere steder finnes målinger med termometer helt tilbake til 1700-tallet, men slike data er først og fremst tilgjengelig fra de siste 160 årene. For tiden videre tilbake til 1500-tallet er det brukt andre kilder, som for eksempel flere hundre år gamle nedtegnelser fra munker rundt i Europas mange klostre.Eystein Jansen er professor og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Han har stor tillit til funnene fra Bern: - De har brukt mange år på å bygge opp en stor database og publisert viktig materiale. Dette er det beste som finnes, og er høyst sannsynlig korrekt, sier Jansen. Han sier at også temperaturer for Sør-Norge er tatt med i beregningen.- Så den milde høsten er ingen tilfeldighet?- Nei, det de har funnet ut i Bern passer meget godt med beregningene av hvordan menneskeskapte klimaendringer vil slå til. Vi er nok også inne i en periode med naturlig høye temperaturer i Atlanterhavet. Når det svinger ned igjen, kan det hende vi vil oppleve endel år med svakere vekst i temperaturøkningen.- Skeptikerne til at dette skyldes våre utslipp, svarer jo med at det var milde vintere på 1970-tallet også?- Ja, og det stemmer. Det har alltid vært enkelte milde år, men det vi nå ser er en opphopning av rekordår. Ser vi på de mildeste og mest nedbørsrike vintrene i Norge, har alle, bortsett fra 1918, vært de siste 20 årene. Vi bryter rekorder hele tiden. Det forteller mye om at noe unaturlig skjer, sier Jansen.

Ny rapport kommer.

Han er en av Norges fremste klimaforskere og leder den gruppen forskere i FNs klimapanel (IPCC) som gransker fortidsklimaet, altså slik det var før den moderne meteorologien kom skikkelig i gang for 150 år siden. I februar neste år kommer IPCC med en ny vitenskapelig rapport:- Jeg kan ikke si så mye ennå. Konklusjonene vil ikke bli så veldig annerledes enn de har vært til nå. Men de vil være mye tydeligere, mye sikrere. Vi observerer jo klimaendringer overalt. Det er den store forskjellen, sier han.