Hevder barna blir tvunget til å gå flere klassetrinn over sin alder

- Det er vanskelig med lekser! Det er vel kanskje ikke så rart, for jeg går i 6. klasse og skulle egentlig vært tredjeklassing, sier Hamze Moussa Hassan til Aftenposten.no.

Ifølge norske myndigheter fylte Hamze 11 år 7. november 2011. Guttens mor hevder han bare er åtte år, og sier sønnen ble født 28. mai 2003.

Hun har i snart to år prøvd å overbevise myndighetene om at hennes barn står oppført med feil fødselsdag. Mens hun venter på å få rettet opp feilen, strever barna på skolen og på fritiden.

- Føler seg utenfor

- I dag går jeg på fotballtrening med gutter som er tre år eldre enn meg. Jeg synes det er morsomt å spille fotball, men jeg er så liten, så det blir ofte hardt for meg, sier Hamze.

- De føler seg utenfor både i lek og fritid, og det er et slit å følge med på det som skjer i timene. De forteller at det er vanskelig å bli bestevenner med de som er eldre enn seg. Det er trist, for de er ressurssterke barn, egentlig, sier moren Kadra til Aftenposten.no.

Hun hevder Neima og Kaltoun er registrert som to år for gamle, mens Khaled og Hamze er tre år for gamle. Det betyr at de går på skolen med elever som er to og tre år eldre enn seg.

Moren har blant annet fått støtte fra lærerne ved Ila skole og Selsbakk skole, som blant annet har oppgitt at de «virker (...) yngre enn sine medelever» og «umoden og faglig svak på noen områder».

Helsesøsteren ber om at saken tas opp på nytt, fordi hun påpeker «hvor viktig det er at barn blir plassert på det klassetrinn de hører hjemme». Hun spør seg hvem som vet bedre enn mor når barna er født.

Måtte flykte i all hast

Kadra og barna hennes kom til Norge i 2008 fra en flyktningeleir i det nordafrikanske landet Djibouti. Kadra hadde med seg tre barn til flyktningeleiren, mens hun var der fødte hun fem barn til. Da det yngste av Kadras barn ble alvorlig syk, ble familien sendt til Norge for at han skulle få skikkelig medisinsk behandling.

Kaltoun, Neima, Khaled og Hamze har bursdag på 7. november alle sammen, ifølge norske myndigheter.

FOTO: Rein Thorvald Oftedal

På vei ut fra flyktningeleiren ble Kadra oppmerksom på at fødselsdagene som UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) hadde registrert på henne og hennes fem barn var feil. Det var ikke tid til å endre på det, og hun reiste til Norge med papirer som viste feil fødesldato på alle.

Utlendingsdirektoratet satte først fødselsdatoen deres til 1. januar, men senere ble det bestemt at fødselsdagen skulle settes til innvandringsdatoen 7. november.

Dermed har hele familien fått satt fødselsdagen sin til 7. november.

Det er to ting som kan få norske myndigheter til å endre barnas registrerte alder. Enten må det bli påvist skrivefeil ved innregistrering i Norge, ellers må det fremlegges annen dokumentasjon som understøtter opplysningene som er fremkommet.

Mangler datostempel

Kadra har fått hjelp fra rådgiver Rein Thorvald Oftedal i Kvalifiseringssenteret for innvandrere i Trondheim kommune. Han sier til Aftenposten.no at han fester lit til Kadras historie. Sammen startet de en lang prosess for å få endret fødelsdagene til Kadras barn.

Siden myndighetene krever dokumentasjon for å endre fødselsdagene, har de fått oversendt et skriv fra innenriksdepartementet i Djibouti med det som skal bekrefte at Kadras datoer stemmer.

10. februar 2010 sendte de en søknad om retting til Skatt Midt-Norge. Denne ble avslått, og saken ble anket videre til Skattedirektoratet. 24. august 2011 ble også denne søknaden avslått. Det ble samtidig opplyst at vedtaket er endelig og at det ikke kan påklages.

Oftedal og Kadra nektet å gi opp, og klaget saken videre til Sivilombudsmannen, som sier de ikke kan behandle saken før alle instanser er prøvd. De viser til at saken kan bringes inn for Personvernnemnda og Datatilsynet, der klagen nå ligger.

- Problemer med troverdigheten

I avslagene fra Skatteetaten og Skattedirektoratet vises det til at Kadra ikke har klart å sannsynliggjøre at datoen hun hevder å ha født sine barn, er riktigere enn den de står oppført med i norske register.

Det er to ting de i hovedsak reagerer på. At dokumentet Kadra hadde med seg fra Djibouti ikke er datostemplet (se faktaboks), og at Kadra brukte over et år på å klage på det hun mener er feilregistreringer.

Underdirektør i Skatteetatens Rettsavdeling, Harald Hammer, sier at dokumentet fra innenriksdepartementet i Djibouti blir ikke vurdert som troverdig nok. Ifølge Hammer er den manglende datostemplingen et problem.

- Ethvert dokument som ikke er datert, har problemer med troverdigheten. Vi har ikke funnet dokumentet godt nok, sier Hammer.

• Les hva myndighetene sier om avslaget her: - Vanlig bevisbyrde gjelder

Dødssyk minstemann

Kadra forklarer at hun i den første tiden etter å ha kommet til Norge hadde bare ett fokus: At hennes yngste sønn skulle overleve.

- Vi kom til Norge 6. oktober 2008. Det eneste som var i hodet mitt da, var å sikre at minstegutten min fikk skikkelig behandling. Han var alvorlig syk og trengte hjelp fra sykehus, forklarer hun.

- Da ting etterhvert gikk bedre med ham, og jeg kunne begynne å tro på at dette ville gå bra, ble det tid for å ta tak i dette med fødselsdata.

Minstemann Aboubaker klarte ikke å overleve sykdommen. Han døde tidlig i februar 2011. Nå prøver Kadra å gjøre livet for søskenene så godt som mulig.

Kadra har forsøkt å forklare til norske myndigheter hvorfor hun ikke sørget for å få med seg riktige dokumenter fra flyktningeleiren.

- Jeg så at papirene hadde feil i fødselsdager og fødselsår for oss alle. Jeg påpekte dette overfor representantene for UNHCR i flyktningeleiren, men de sa det ikke var tid til å skrive om papirene før avreisen, sier hun.

Stoler ikke på mor

Etter snart to år har Kadra fortsatt ikke klart å overbevise myndighetene om at hennes barn ikke er så gamle som det hevdes.

Siden dokumentet fra Djibouti ikke er godtkjent av norske myndigheter, har Kadra, med hjelp fra Oftedal, hentet inn vurderinger av barnas alder fra skolen, fra helsesøstre og fra lege. Det er gjort røntgenundersøkelser for å fastsette alder, samt et politiavhør av Kadra og hennes fire barn.

Politiets konklusjoner er oversendt Utlendsdirektoratet (UDI), men altså ikke med i grunnlaget for Skattedirektoratets avgjørelse. Aftenposten.no har ikke fått innsyn i hva politiet sier til UDI.

Kadra og Oftedal har også klaget saken inn for Sivilombudsmannen, og hevdet at Skattedirektoratets avgjørelse ikke er godt nok belyst siden de valgte å fatte endelig vedtak uten uttalelse fra UDI.

Dersom hun til slutt skulle vinne frem, og barna får lov å begynne i nye klasser, vil det bety mye.

- For barna vil det bety at de vil få en likeverdig sjanse til skole og utdanning. De vil få muligheten til å lære i et miljø de naturlig hører hjemme sosialt, akkurat slik alle andre barn i Norge har det, sier Kadra.

• Les hva Barneombudet mener om saken her: - Barnas beste skal være det grunnleggende hensynet

NB: Aftenposten.no viste tirsdag ettermiddag bilde av feil gutt på vår forside. Det er Hamze, ikke Khaled, som norske myndigheter mener er 11 år, men som hevdes egentlig bare å være 8.