Historikere støtter Sønsteby

Nettprat: Med kronikken «Motstand glorifiseres» vil skribent Erling Fossen bidra til en revidering av den norske motstandskampen under okkupasjonen. Denne «stakkarslige innsatsen» var «egentlig en krigsforbrytelse», skriver Fossen. Krigsveteran Gunnar «Kjakan» Sønsteby svarte tirsdag med en kronikk kalt «NS-argumentasjon» . Han mener Fossens «kunnskapsløse sjikane» minner om kritikken fra Vidkun Quislings partifeller i Nasjonal Samling under okkupasjonen. Flere historikere som Aftenposten har snakket med, støtter Sønstebys syn på Fossens kunnskapsnivå og etterrettelighet. - Det er greit nok at han ikke er historiker, men hvis jeg beveget meg inn på et annet fagområde, og demonstrerte en så ufattelig mangel på kunnskap, uten å være flau, da ville jeg stilt et stort spørsmål ved min egen personlighet. Han bør beskyttes mot seg selv, sier lederen for Hjemmefrontmuseet, førsteamanuensis Arnfinn Moland. Moland understreker at dette ikke har noe med redsel for debatt å gjøre, men mener livet er for kort til å debattere med en som Fossen. Det finnes andre og mye mer spennende provokatører, mener han. - Fossen minner meg om et barn som roper ut mange stygge ord for å få de voksne til å reagere. All erfaring tilsier at man da bare bør la dem rope, så gir de seg til slutt, sier han. «Fossen minner meg om et barn som roper ut mange stygge ord, for å få de voksne til å reagere.» Arnfinn Moland, leder for Hjemmefrontmuseet

- Nokså meningsløst

Historikeren og politikeren Berge Furre sier han er «lite imponert over det Fossen presterte» i kronikken. - Det virker nokså meningsløst. Han vil bare provosere, og det er ikke noe annet enn en provokasjon, som har lite å gjøre med historiske vurderinger. Provokasjoner kan iblant være nyttige for å få i gang en reel offentlig debatt, men jeg kan ikke se at Fossen legger opp til noe slikt. Tvert imot gjør han diskusjon umulig, fordi det er så fjernt fra det folk flest og historikere vil mene. Furre viser til flere tidligere kritiske gjennomganger av den norske krigsinnsatsen, deriblant ved historikerne Ole Kristian Grimnes, Hans Fredrik Dahl og Øystein Sørensen. Det lyktes ikke Aftenposten.no i dag å få kommentar fra noen av disse. Historikeren Berit Nøkleby har skrevet flere bøker om den tyske siden av 2. verdenskrig, deriblant en bok om rikskommisær Josef Terboven. Hun karakteriserer Fossens kronikk som «i det store og hele tøys». - Han går helt over bord. Den er full av faktafeil, men det aller største tøvet er at noen skal ha påstått av Norge ble befridd av den norske motstandskampen. Heller ikke på Hjemmefrontmuseet, hvor det understrekes at Norge ble frigjort gjennom den allierte krigføringen, sier Nøkleby. - Det er også tøv at det ville vært så mye bedre i Norge uten motstandskampen. Det ville blitt tap og dødsdommer uansett, sier hun. « Han vil bare provosere, og det er ikke noe annet enn en provokasjon, som har lite å gjøre med historiske vurderinger.» Berge Furre, historiker Artikkelen fortsetter under bildet.

Faren for represalier

Blant Fossens innvendinger mot den norske motstandskampen er at den førte til represalier mot uskyldige sivile. Sønsteby påpeker at det ikke normalt var tilfelle. - Det kunne ha kommet etter aksjonen på Kongsberg. Da la vi igjen allierte soldateffekter, så tyskerne trodde det var britiske fallskjermsoldater som hadde vært der. Det var slike ting man kunne gjøre. Det viktigste var at om vi ikke hadde tatt Kongsberg med en sabotasjeaksjon, så ville byen blitt bombet. Våpenfabrikken lå midt i byen, sier Sønsteby til Aftenposten.no. Spørsmålet om represaliser var ifølge Moland motstandsbevegelsens store tema under hele okkupasjonen. - Vanligvis har kritikken vært at de var altfor redde for represalier. Etter hvert som ledelsen ble mer herdet, og innså hvilken gigantisk krigsforbrytersk bevegelse som hadde kommet til landet, skjønte de at de måtte gjennomføre aksjoner og ta sjansen på represalier. At dette var okkupasjonsmaktens ansvar, har alltid vært opplagt. Fossen kaller derimot motstandskamp for krigsforbrytelser, og det får da stå for hans regning. sier lederen for Hjemmefrontmuseet. Selv om represaliene viste seg å være mindre enn på forhånd fryktet – ifølge Moland var de «ubetydelige» i europeisk målestokk, hvis man ser bort fra Telavåg i Hordaland – forekom det at uskyldige nordmenn ble drept i kollektive avstraffelser for Milorgs aksjoner. - Spørsmål vil alltid kunne reises, men dette har noe med en krig å gjøre, og markerer seg ikke spesielt i en norsk sammenheng. Den slags drap på uskyldige mennesker var veldig utbredt i krigsårene. Det var en del av krigens praksis. Det er alvorlig, tragisk og forferdelig, men om man skal begynne å vurdere dette, så må man vurdere det i forhold til videre sammenhenger. Fossen forsøker ikke på dette, sier Furre. Les kronikkene:

• Erling Fossens kronikk:
• Gunnar Sønstebys svar:

PS: Historikerne Hans Fredrik Dahl og Guro Hjeltnes ville ikke kommentere Fossens kronikk overfor Aftenposten. Hjeltnes varsler at hun vil skrive en kronikk om temaet. «Etter hvert som ledelsen ble mer herdet, og innså hvilken gigantisk krigsforbrytersk bevegelse som hadde kommet til landet, skjønte de at de måtte gjennomføre aksjoner, og ta sjansen på represalier.» Arnfinn Moland, leder for Hjemmefrontmuseet