Historisk snuoperasjon i KrF

Det har lenge vært klart at KrF går inn for et regjeringsskifte etter valget neste år. Men først fredag, på KrFs strategikonferanse i Oslo, letter KrF-leder Knut Arild Hareide på sløret og avslører detaljene.

Her kan du lese hvordan Hareide vil ha det:

• KrF utelukker ikke å sitte i regjering med Frp.
• Men KrF vil jobbe aktivt for en regjering av Høyre, Venstre og KrF.
• KrF vil kunne støtte etableringen av en Høyre/Frp-regjering.
• KrF vil ikke gå i regjering hvis ikke Venstre er med.

Dette er et historisk brudd med linjen til KrFs tre siste partiledere Kjell Magne Bondevik (1983-95), Valgerd Svarstad Haugland (1995-2004) og Dagfinn Høybråten (2004-2011). Ved forrige stortingsvalg, i 2009, lukket Høybråten - sammen med Lars Sponheim (V) - døren helt for regjeringssamarbeid med Frp.

- KrF ønsker nå å si klart og tydelig fra om at vi er en løsning for å få til et skifte. KrF er tydelig på at vi vil bidra til at Norge får en ikke-sosialistisk regjering hvis det blir et nytt flertall, sier Hareide.

Les også

Varsler strengere straffer og oppvask i helsevesenet

Siv Jensen varsler strengere straffer og oppvask i helsevesenet for den kommende stortingsperioden.

- Så du er nå klar på at du kan danne regjering med Siv Jensen?

- Det er lite sannsynlig. I så fall må vi få mange nye signaler fra Frp i viktige saker. Vi er et sentrumsparti. Nøkkelordene for meg nå er skifte og sentrum. Vi foretrekker derfor en trepartiregjering av Høyre, KrF og Venstre. Men gitt et borgerlig flertall så låser vi ikke døren for Frp og kaster nøkkelen, sier Hareide. Det er samme løsning som Venstre falt ned på.

Samlet

Etter det Aftenposten forstår vil KrFs landsstyre samle seg unisont bak Hareide. Hareide holder sin tale på strategikonferansen fredag, mens vedtaket gjøres av landsstyret i morgen. Høyrefløyen og de kristenkonservative - som gjerne ser Frp og KrF sammen i regjering - vil tenke at dette er greit, mens venstrefløyen tenker at KrF ikke har noe annet valg, etter to perioder med rødgrønn regjering.

- Hva tror du Bondevik og «de andre hornene på veggen» sier til dette da?

- Jeg tror den sterke betoningen av KrF som et fortsatt sentrumsparti er viktig for mine forgjengere. Jeg tror også de forstår behovet for et skifte for en regjering med et tydeligere KrF-preg enn i dag. Og de legger nok merke til at jeg sier at Frp-regjeringssamarbeid er lite sannsynlig.

Bondevik vil ikke kommentere saken.

Hareide sier prosessen frem til dagens avklaring ble lettere enn han trodde for ett år siden.

- Ap og Martin Kolberg har gjort det klart at alt annet enn rødgrønn regjering er bare tull. Det har gjort vårt strategiske valg lettere. Dessuten provoserer regjeringen oss stadig i familiepolitikken og i verdispørsmål, samtidig som frivillige og ideelle institusjoner legges ned «en mass».

- Men dere står vel like langt unna Frp i verdispørsmål?

- Jo. I noen verdispørsmål står vi langt fra Frp. Det gjelder i spørsmål som bistand, landbruk, alkohol og i kampen mot sorteringssamfunnet. Vi vil ha et skifte for å få mer KrF-politikk. Det står i konflikt med å føre Norge i en sterk høyredreining, sier Hareide og peker på at Erna Solbergs «Nye Høyre» er et helt annet Høyre enn det Høyre han så i Bondevik II-regjeringen (2001-2005).

- Det ble for mye skattelettelser i Bondevik II, men jeg ser nå et Høyre som har gått mot sentrum og fått en arbeidslivspolitikk som er i tråd med KrFs. Torbjørn Røe Isaksen må ha hatt KrFs program på nattbordet. Og selv om hans utspill vekket debatt på Høyres landsmøte så stiller Høyres ledelse seg bak ham. Tyngdepunktet på ikke-sosialistisk side er nå klart nærmere sentrum enn tidligere.

- Et langt skritt videre

Frp-leder Siv Jensen er glad for Knut Arild Hareides uttalelser.

- Jeg registrerer at han kan se for seg å sitte i regjering sammen med oss. Vi er nå et langt skritt videre i retning av en ny ikke-sosialistisk regjering, sier Jensen.

- Dette er veldig hyggelige signaler fra KrF og fra Knut Arild, sier Høyre-leder Erna Solberg

- Det borgerlige samarbeidet har beveget seg mye de siste årene og dette bringer håp om en langt mer avklart situasjon før valget i 2013 enn ved tidligere valg, sier hun.