Høyere bøter har ikke gitt lavere fart

I februar i år ble fartsgebyrene skrudd i været gjennom en offentlig forskrift. Tall Statens innkrevingssentral har bearbeidet for Aftenposten, viser at staten ser ut til å kunne legge til 100 millioner kroner på budsjettet som følge av endringen. I alt regner staten med å ta inn ca. 1 milliard kroner på fartsbøter i 2005.Mer trafikksikkerhet ser det imidlertid ikke ut til å bli, for norske bilister lar ikke bøtenivået påvirke farten nevneverdig. Antall forenklede forelegg fra vanlige trafikkontroller holder seg helt konstant, og antall forelegg fra fotobokser går faktisk opp i år. - Dette skyldes sannsynligvis at boksene har vært noe mer i bruk i år enn i fjor. Det er uansett ingenting som tyder på at folk kjører noe saktere. Overtredelsesprosenten blant de kontrollerte har holdt seg rimelig konstant i flere år, til tross for både høyere bøter og flere kontroller, sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet.

Hemmelig.

Hvorfor Bondevik-regjeringen valgte å skru fartsbøtene i været, er en vel bevart hemmelighet. Kilder Aftenposten snakket med i regjeringsadministrasjonen i fjor vinter, antydet at det hele egentlig ikke hadde noe med trafikksikkerhet å gjøre i det hele tatt. Hovedhensikten skulle være å få en litt bedre bunnlinje i budsjettet.Hverken Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet eller Justisdepartementet har noen gang vedkjent seg ansvaret for den nye forskriften. Offisielt er det en samlet regjering som står bak. Da Aftenposten i går forsøkte å finne ut hva den nye regjeringen måtte mene om dette, ble vi henvist til justis fra samferdsel, og fra samferdsel til justis.

Kjente fakta.

Det er kjent at regjeringen allerede før forskriften ble endret hadde fått en rapport om forholdet mellom fartsbøter og trafikksikkerhet fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Den viste at høyere gebyrer ikke fører til økt trafikksikkerhet på landeveien. I umiddelbar nærhet av fotobokser kan man se en svak tendens til bedring, men den er ikke statistisk signifikant. - At bøtesatsen har så liten betydning, har nok noe med oppdagelsesrisikoen å gjøre, sier forsker Peter Christensen ved TØI.Direktør Leif A. Ellevset i Trygg Trafikk frykter at bilister skal miste respekten for reglene dersom straffen blir for høy. - Vi er bekymret for denne utviklingen. Det er viktig at straffenivået i trafikken er på linje med straffenivået for forseelser ellers i samfunnet, for ellers risikerer man å krenke folks rettferdighetssans. Her har man ikke vurdert faregraden i det hele tatt. En farlig forbikjøring er noe helt annet enn å kjøre litt fort på en firefelts motorvei, men her skiller man ikke i dag, sier Ellevset.