Dersom advarslene fra FNs klimapanel skal tas på alvor, trengs en ny avtale som også omfatter landene som ikke er bundet av Kyotoavtalen, det vil si USA og de store utviklingslandene, og som har sterkere og mer langsiktige utslippskutt enn Kyoto.
Men forhandlingene om en slik avtale er fastlåst i en skyttergravskrig mellom Europa og USA, og mellom industriland og utviklingsland. USA nekter å forplikte seg til å kutte sine enorme CO2-utslipp. Og så lenge USA ikke vil gjøre noe, vil heller ikke store utviklingsland som Kina og India være med å rydde opp etter den rike verdens overforbruk av energi.
Flere land og grupper prøver derfor å finne andre og mer uformelle arenaer, i håp om å myke opp frontene før neste årlige klimakonferanse i FN-regi, på Bali i desember.
Målsettingen er at dette møtet skal gi startskudd for formelle forhandlinger om en ny avtale. Men et slikt forhandlingsmandat sitter langt inne.
Økt press
Rapporten fra klimapanelet og den økte bevisstheten den har skapt blant folk flest har økt presset på politikerne for å gjøre noe som monner i forhold til klimatrusselen. Nye resultatløse FN-forhandlinger vil være et nederlag for EU-ledere og andre som har beskrevet klimaendringene som den største utfordringen verden står overfor.
Derfor er aktiviteten, både foran og bak kulissene, nå merkbart større enn tidligere, forteller klimadiplomater NTB har snakket med. Klimaspørsmålene er også løftet til et høyere politisk nivå. Det er ikke lenger bare miljøvernministernes bord. Nå er klima også på dagsordenen når utenriks-, finans- og ikke minst statsministere møtes.
Blair og Merkel
Storbritannias statsminister Tony Blair og hans tyske kollega Angela Merkel er blant regjeringssjefene som satser mest av sin prestisje på å få til en ny klimaavtale. De bruker både stormaktsklubben G8 og andre fora. En ny global klimaavtale vil være tema for en internasjonale konferanse i mai og et toppmøte mellom regjeringssjefene i G8-landene og de fem største utviklingslandene i juni, kunngjorde Blair og Märkel i forrige uke.
Klima- og energispørsmål blir også en hovedsak på EU-toppmøtet i mars og på en rekke andre internasjonale møter utover året. Det arbeides blant annet med å få til et klimatoppmøte i forbindelse med FNs hovedforsamling til høsten.
Nordisk samling
I tillegg foregår en rekke uformelle møter og samtaler, både på regjeringsplan og på andre nivåer. Norge og Sverige arrangerer for eksempel et uformelt møte for miljøvernministere fra 25-30 land i Nord-Sverige i juni. Både USA og de store utviklingslandene er invitert. Håpet er at uformelle samtaler i lyse svenske junikvelder skal myke opp fastlåste fronter.
Pisk og gulrot
I klimadiplomatiet brukes både pisk og gulrot: USA presses, Kina og India lokkes. Det er disse tre gigantene som må begynne å røre på seg, dersom det skal være håp om å få til en ny avtale.
Det skjer ting i USA. Kongressen diskuterer nye klimalover som kan løse opp landets fastlåste posisjon. Men det er usikkert om loven blir vedtatt før Bali-møtet i desember.
Samtidig lokkes store utviklingsland blant annet med mulighet til å være med på internasjonal kvotehandel dersom de godtar utslippsbegrensninger fra for eksempel energisektoren.
Utviklingslandene vil ikke få like strenge klimaforpliktelser som rike industriland. Men dersom en global avtale skal monne i forhold til klimatrusselen, må den også på en eller annen måte begrense utslippene fra verdens raskest voksende økonomier.
