• Høyres Nikolai Astrup, saksordfører for klimameldingen, er oppgitt over at Ap, SP og SV mener forslagene fra opposisjonen er for dyre.

    FOTO: Olav Olsen

Høyre beskyldes for klimabrudd

Regjeringspartiene beskylder Høyre for politisk spill på høyt nivå under behandlingen av klima-meldingen i Stortinget.

- Høyre viste ikke reell vilje og ønsket brudd i klimaforhandlingene. Derfor gikk det galt, sier leder i energi- og miljøkomiteen, Erling Sande (Sp).

- I forhandlinger må begge parter strekke seg. Vi la frem forslag som flyttet mye penger, forslag med betydelig substans. Og så avviste Høyre det bastant. Jeg kan ikke forstå annet enn at her var det ikke interesse. Her var det andre hensyn som spilte inn.

Sande er svært overrasket over at Høyre i stilte seg bak krav som, ifølge ham, summerte seg flere titalls milliarder kroner. Særlig etter at Høyres Nikolai Astrup, saksordfører for klimameldingen, gikk ut i Aftenposten og sa at det ikke var mulig å nå målene i klimaforliket om å kutte 2/3 av klimagassutslippene på hjemmebane.

- Det var spesielt å oppleve at Høyre var en del av dette opplegget.

Astrup sier han er skuffet over kritikken.

- Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Høyre har hele tiden hatt som mål å få en bredest mulig enighet.

Frp inkludert

Sande er overrasket over at også Frp nå tilsynelatende er enige med Høyre, KrF og Venstre i klimapolitikken. Rett etter at bruddet var klart fredag ettermiddag sendte Høyre ut en felles pressemelding for alle de fire partiene, der man beklaget at regjeringspartiene brøt forhandlingene. De fire partiene - Frp inkludert - «konstaterte» også at regjeringspartiene ikke ville gå langt nok når det gjelder karbonfangst, klimaforskning og fornybar energi.

- Her er det jo noe som ikke stemmer, sier Sande.

Les også

Brudd i klimaforhandlingene på Stortinget

Forhandlingene om et bredt forlik på Stortinget om norsk klimapolitikk har brutt sammen.

- Her står altså Venstre og Frp side ved side i klimasaken. Hvis det er sant, så har det skjedd en revolusjon i klimapolitikken.

SVs talsmann Lars Egeland sier han var svært overrasket over at Høyre avviste deres siste forslag. Han er ikke særlig i tvil om hvorfor. Han mener Høyre - ett år før valget - ønsker å kamuflere den store uenigheten om klimapolitikken mellom de fire partiene.

- Jeg trodde ærlig talt vi sto foran et gjennombrudd. Og så vendte plutselig Astrup tommelen ned. Høyre ønsker åpenbart å kamuflere uenigheten på borgerlig side, sier Egeland.

Ikke på greip

Selv om SV var positive til flere av forslagene fra opposisjonen, så var Egeland overrasket over at Høyre svelget «hele pakken», inkludert Frps forslag om å gå utenom handlingsregelen.

- Hvis vi summerer opp alle forslagene fra opposisjonen, så henger jo ikke dette på greip. Det virker som et brudd var en svært grei utgang for Høyre. De prioriterte heller ikke mellom kravene sine. De skjønte vel også at det ikke var mulig å bli enige seg imellom heller.

Sande mener Astrup «avslørte seg», da han uttalte til mediene etterpå at opposisjonspartiene nå skulle forhandle videre sammen.

- De borgerlige partiene var altså ikke så enige likevel. Jeg er oppriktig spent på merknadene til opposisjonen i denne saken, sier Sande.

- Opposisjonspartiene sier det var dere som brøt?

- Vel, vi kunne egentlig ha forhandlet fortsatt, men det ville ha vært lite fruktbart. Da vårt siste forslag ble kontant avvist, foreslo jeg som komitéleder at det nå kanskje var best om vi fortsatte med ordinært komitéarbeid, sier Sande.

Aps Eirin Sund, nestleder i komiteen, er «oppgitt og forundret» over Høyres adferd.

- Ja, jeg fatter det egentlig ikke. Jeg trodde oppriktig at Høyre ønsket et forlik. Klimameldingen ble godt mottatt, og vi gikk langt i å komme opposisjonens krav i møte. Og så vil ikke Høyre mer. Enten har ikke Høyre gjort jobben sin på forhånd, eller så var de egentlig aldri interessert i et forlik.

Oppgitt

Astrup er oppgitt over at Ap, SP og SV mener forslagene fra opposisjonen er for dyre.

- Det er riktig at våre krav summerte seg til milliarder, men vi snakker altså om samferdselssektoren. Det vi har gjort er å konkretisere ambisjonene i klimameldingen. Det er ikke å «legge nye milliarder på bordet».

- Vi var også villig til å oppgi flere av våre særstandpunkter, hvis vi kunne få regjeringspartiene med på mer forpliktende formuleringer, sier Astrup.

Han sier Ap, SV og Sp åpenbart har behov for en syndebukk.

- Jeg opplevde at regjeringspartiene fant det vanskelig at også Frp satt ved bordet, og at de derfor søkte etter en mulighet til å bryte. Det var kanskje ikke så rart at SV var skeptisk til at de kunne ende opp med å få mer med Frp enn de hadde greid med Ap.

KrFs Line Henriette Hjemdal mener regjeringspartiene ønsket å gjøre Astrup til svarteper.

- Det viser bare hvor dårlige kort de selv sitter med. Regjeringen har skapt forventninger med en ambisiøs melding, men der det skorter på tiltak. Det peker en samlet opposisjon på. Og, ja, det vil koste mye penger.

Les også:

Les også

Klimameldingen

  • Meldingen om norsk klimapolitikk ble oversendt Stortinget 25. april.
  • Den angir hvordan Regjeringen mener målene i klimaforliket fra 2008 kan innfris.
  • Fredag ble det brudd i forhandlingen på Stortinget.
  • Dermed vil trolig Regjeringens melding ble vedtatt, mot opposisjonens stemmer.
  • 11. juni behandles saken i Stortinget.

Her er klimakravene

Høyre, KrF og Venstre la frem en liste på 34 klimakrav da det ble forhandlet om nytt klimaforlik på Stortinget. Frp sluttet seg til flere av dem. Her er kravene:

  • Skjerpe Norges klimamål ytterligere: Kutte 40 prosent av Norges 1990-utslipp, hvis det blir en internasjonal klimaavtale innen 2020.
  • Dersom global klimaavtale ikke er på plass inn 2020, skal Norge kutte utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 gjennom kjøp av EU-kvoter.
  • Dobbelspor i InterCity-triangelet klart i 2025
  • Økt kollektivsatsing i de store byene dramatisk. Øke belønningsordningen for kollektivtilbudet i byene fra 300 mill. kr til 1 mrd.
  • Betydelig økt energisparing i norske bygg
  • Klimafond til 75 milliarder i 2020.
  • Utrede om CO2-avgiften kan erstattes med dobbel kvoteplikt for petroleumsindustrien innenfor EUs kvotehandlesystem.
  • Legge frem plan for fullskala fangst/lagring av CO fra et nytt kullkraftverk i Longyearbyen.
  • Midler mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland skal i sin helhet bevilges utenom den samlede norske bistandsrammen.
  • Innføre en ordning innenfor EUs retningslinjer for statsstøtte for kompensasjon av indirekte kvotekostnader i Norge for å unngå karbonlekkasje.
  • Øke CO-avgiften på fossil fyringsolje frem til 2020 til to kr. pr liter.
  • Nasjonalt mål for energieffektivisering i Norge på 10 TWh innen 2023.
  • Skattefradrag for kostnader knyttet til energieffektivisering i egen bolig.
  • Gratis energisjekk av boligbygg.
  • Forbud mot bruk av fossile kilder som spisslast i fjernvarmeanlegg.
  • Øke CO-komponenten i avgiftene på bensin og diesel
  • Engangsavgiften på nye biler knyttes utelukkende til miljøegenskaper.
  • Avgiftsfordelen ved kjøp av elbil garanteres frem til 2020.
  • 10 pst. av energibruken i transportsektoren i 2020 skal dekkes med fornybar energi.
  • Offentlig eide biler skal være null- eller lavutslippskjøretøy.
  • Opprette en egen post for finansiering av bybaner og separate kollektivtraseer.
  • Lavutslippsteknologi et krav i alle anbud i kollektivtrafikken.
  • Opprette belønningsordning for gang- og sykkelvei med årlig bevilgning på min. 50 mill. kr.
  • Ha en strategi for økt produksjon og bruk av biogass i Norge. 30 prosent av husdyrgjødslen skal gå til biogassproduksjon innen 2020.
  • Legg frem plan for opptrapping av bevilgningene til klimaforskning og utrede egen klimalov.
  • Lage strategi for bruk av IKT for å redusere klimagassutslippene i Norge.

Siste nytt