Høyre vil kontrollere sakkyndiges makt

Høyre vil ha videoopptak av alle sakkyndiges samtaler med gjerningsmenn når tilregnelighet skal vurderes.

Formålet er å bedre rettssikkerheten i saker der sakkyndige vurderer om en gjerningsperson er tilregnelig eller ikke. Det sier partiets justispolitiske talsmann André Oktay Dahl.

Dette er ett av Høyres 13 verbalforslag og anmodninger inn mot Stortingets 22. juli-komité. Neste uke skal komiteen levere sin innstilling til Stortinget.

- Må kunne etterprøves

Høyre mener også at det bør være mulig å holde en utilregnelig person som senere blir erklært frisk borte fra samfunnet i en lengre tid. Ifølge norsk lov kan ikke psykisk syke personer straffes.

Ber om strakstiltak mot terror

- Mye bra ble gjort, men det er likevel riktig å konkludere med at vi som samfunn ikke var godt nok forberedt på et terrorangrep, sier Knut Arild Hareide.

Anders Behring Breivik ble før jul diagnostisert som paranoid schizofren og utilregnelig da han utførte de verste terrorangrepene på norsk jord. Sakkyndigrapporten fikk sterk kritikk i etterkant, og psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas er nå i gang med en ny vurdering av Behring Brevik.

- Vi ønsker utredning av om lovreguleringen er for svak når det gjelder muligheten til å dokumentere hva som faktisk skjer. Vi ønsker at sakkyndige vurderinger fremover i langt større grad må kunne etterprøves, sier Oktay Dahl til Aftenposten.no.

Lovfeste opptak

Behring Brevik ba om at alle samtalene med de nye rettpsykiaterne skulle tas opp på bånd. Høyre ønsker at dette skal lovfestes.

- Vi må ha klarere regler for når man skal bruke videoopptak, sier han.

Partiet mener det nå er på høy tid å gjennomføre en bred evaluering av hvordan samfunnet behandler gjerningsmenn som blir vurdert som utilregnelige.

- Vi har ikke noen fiks ferdige løsninger her, men vi må stille oss spørsmål om personer som har begått alvorlig kriminalitet uansett skal kunne gis en tidfestet reaksjon. Det er ikke naturgitt at vårt system er det eneste riktige, sier Oktay Dahl.

Partiet åpner også for å legge ned Direktoratet for nødkommunikasjon, som har ansvar for utbygging av det nye nødnettet.

- Vi er i tvil om at det er behov for å beholde det svært mye lengre, sier han.

Enig med Frp

Forrige uke skrev Aftenposten om Frps merknader til 22. julikomiteens innstilling. De lanserte 15 konkrete forslag, og vil blant annet at Stortinget skal få mer informasjon om ressurs- og kompetansesituasjonen i PST, ha et krav om responstid hos politiet, samt ruste opp IKT-situasjonen i politiet.

- Stortinget må få vite mer om de hemmelige tjenestene og PST

Frp kommer med 15 forslag til Stortingets 22. juli-komité.

Her er Høyre og Frp langt på vei enige: I Høyres muntlig forslag vil partiet be om en klargjøring av hva Stortinget bør vite om PST, samt en gjennomgang av hvilke IKT-investeringer som må på plass i politiet.

- Frp og Høyre trekker i samme retning i komiteen om disse temaene, men vi ønsker å komme lengst mulig med de andre partiene i komiteen også. Når det gjelder PST har Høyre og Frp bedt om en ekstern granskning, og på spørsmål om IKT er det egentlig en gjentakelse av en sak vi har fremmet tidligere, sier Oktay Dahl.

Krav til responstid

Frp sier i sitt forslag at de vil at Regjeringen skal utarbeide et krav til responstid hos politiet. Høyre er enig, men mener man først må utrede hvor stort behovet blir for flere ressurser før man innfører kravet.

- Politiets fellesforbund sier at det ikke er realistisk å innføre responstid før vi har en høyere politidekning. For å kunne respondere må man ha noe å respondere med. Vi er positive, men vil først finne ut hvor stor politidekning som kreves, sier Oktay Dahl.

- Det er positivt at Høyre åpner døra for våre innspill. Det er viktig å være en løsningsorientert komité i en slik sak, sier Anders Anundsen i Frp.

- Frp er for å finne konstruktive løsninger, og er åpne for innspill, samme om dem kommer fra Arbeiderpartiet eller Høyre. Jeg tror det er viktig for arbeidet i komiteen at vi tar stilling til konkrete løsningsforslag, og vi i Frp har kommet med 15 forslag som vi håper mange kan støtte opp om, sier Anundsen.

Forventning til innstilling

Alle partiene har nå levert inn sine merknader til komiteen. Nå begynner arbeidet med å sette disse sammen til en ferdig innstilling. Det er forventet at komiteens leder, Knut Arild Hareide, vil avgi sin innstilling neste uke, og at den skal opp til debatt i Stortinget 8. mars.

Hareide vil ikke kommentere forslagene fra Høyre og Frp, men sier han har store forventninger til resultatet av det arbeidet som nå pågår:

- Det har vært gjort et godt politisk arbeid fra samtlige av partiene, og det har vært et godt klima med villighet til å samles rundt de viktige tingene. Jeg ser frem til det komiteen skal legge frem i debatten i Stortinget, sier han til Aftenposten.no

1)Krever klargjøring av i hvilken form Stortingets informasjonsbehov om PST skal dekkes, slik Storberegt til slutt lovte.

2) Evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedsskapen.

3) Utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedsskapen.

4) Ber regjeringen foreta en vurdering av hvilken politidekning man må forutsette for at et krav om responstid skal kunne realiseres og orientere Stortinget om dette på egnet måte.

5) Anmoder regjeringen om å initiere samarbeid om de lokaliseringsalternativene som kan sørge for at det etablereres et beredsskapssenter, politihøyskole, treningssenter for beredsskapstroppen og helikopterbase snarest mulig i Oslo-området ( ikke kun innenfor kommunegrensen slik flertallet forutsetter. Poeng; få det etablert raskest mulig).

6) Krever egen sak om IKT-investeringene i politiet samt politistudie.

7) Krever klargjøring om politireserverens plass i beredsskapen/manglende bruk av denne.

8) Påpeker forsinkelse i forbindelse med utbygging av nødnett og ber Regjeirngen vurdere hvorvidt man skal beholde direktoratet for nødkommunikasjon.

9) Krever egen sak om etablering av felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.

10) Krever styrket politihelikopterberedsskap og påpeker regjeringens ansvar for at dette var mangelfullt.

11) Understreker at bruk av videoopptak vil styrke rettssikkerheten og muligheten for at domstolene skal kunne etterprøve sakkyndiges vurderinger når saker behandles i rettsapparatet.

12) Ber om vurdering av hvilke reaksjoner personer som regnes som strafferettslig utilregnelige skal møtes med i fremtiden, og om dagens regler bør videreføres.

13) De ansatte i private vekterselskap utgjør et betydelig antall og fungerer i det daglige som et viktig supplement til politiet. I et fremtidig trusselscenario vil disse utgjøre en viktig del av samfunnets totale beredskap. Derfor er det viktig å integrere private aktører bedre i beredskapsplanleggingen fremover.