Høyrebølge etter 22. juli

Lang færre nordmenn er medlem av et politisk parti i dag enn for 30 år siden. Partiene har opplevd medlemsflukt. Men etter 22. juli har det skjedd noe. Mange tok Jens Stoltenberg på ordet da han sa vil skulle svare med ”mer demokrati og åpenhet”, og meldte seg inn i et politisk parti.

Tall Aftenposten.no har hentet inn viser at partiene og ungdomspartiene har fått tilsammen har fått hele 4488 nye medlemmer den siste måneden. Dette inkluderer ikke tall fra Arbeiderpartiet og AUF. Bare Høyre og Unge Høyre har fått cirka 1600 nye medlemmer, ifølge Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal.

– De som melder seg inn i moderpartiet er yngre enn det vi er vant til. Mange i den generasjonen kunne vært foreldre til ett av ofrene, for å si det sånn. Vi ser at det er bevisste mennesker som ser at nå er det riktig å ta steget fra å ha meninger, til et mer forpliktende engasjement, sier han.

Unge Høyre-leder Henrik Asheim istemmer:

– Uken før 22. juli fikk vi to nye medlemmer. Så stille er det i juli. Uken etter hadde vi 150. Det er åpenbart at det har skjedd en endring blant unge mennesker.

AUF vet ikke hvor store de er

I tillegg har blant annet Frp fått 785 nye medlemmer, Venstre 422 og SV 593. Arbeiderpartiet og AUF sier at de ennå ikke har tall på økning i medlemsmassen.

– AUF har ikke hatt et operativt kontor og vi har derfor ikke oversikt. Det er Arbeiderpartiet som har tatt imot innmeldingene våre, og vi har fått vite at det er flere hundre. Hvem som meldte seg inn på grunn av 22. juli er vanskelig å si. Vi er veldig opptatt av at de ikke skal bli annenrangs medlemmer: ”Velkommen etter, nå skjønte du det”. Engasjement er engasjement, sier AUFs generalsekretær Tonje Brenna.

Statsviter Jo Saglie ved Institutt for Samfunnsforskning mener at også at medlemsboomen henger sammen med 22. juli.

– Det er ganske åpenbart at er en effekt av det som skjedde 22. juli. Folk er blitt mer oppmerksomme på partipolitikk og ungdomspartiene. Og i den stemningsbølgen som har vært over landet etter terrorangrepene har det blitt lagt vekt på at svaret skal være mer demokrati og å engasjere seg politisk, sier han.

Engasjementet kan gå over

At akkurat Høyre får så mange nye medlemmer tror forsker Jo Saglie at har sammenheng med partiets størrelse og at det har gjort det bra på meningsmålingene det sist året.

– De som melder seg inn nå vil ikke være folk som er uinteressert i politikk. Det vil stort sett være folk som allerede har en politisk interesse og kanskje sympatiserer med et parti, og så har terroraksjonen vært den utløsende faktoren som gjør at de går til det skritt og melder seg inn i et parti.

– Er det en varig endring vi ser?

– For det første er jo spørsmålet om disse nye medlemmene vil engasjere seg aktivt i partiene, eller om de bare vil være passive støttemedlemmer. Så er det jo også et spørsmål om hvor lenge denne nasjonale stemningsbølgen vil vare, for før eller siden vil den gå over. Hvordan det vil slå ut er vanskelig å si. Det kan være at engasjementet går over. Men det kan også være sånn at når man har meldt seg inn i et politisk parti og blitt trukket inn i aktivitetene partiene har, kan den politiske interessen og engasjementet vokse, sier han.

Å ha mange medlemmer er viktig for partiene fordi de rekrutterer kommunestyrekandidater og folk som kan drive valgkamp blant medlemmene. Økonomisk betyr det mindre. Medlemskontingenten utgjør lite av partienes budsjett, og partienes statsstøtte beregnes ikke ut fra antall medlemmer, sier Saglie.