Forskjellene i nordmenns helsetilstand øker sterkt, særlig blant menn. En ny omfattende studie fra Folkehelseinstituttet viser at den økende levealderen i Norge de siste tiårene, først og fremst har kommet de ressurssterke gruppene til gode. Siden 1960 har forventet levealder blant menn med høyere utdannelse økt kraftig, mens menn med lavere utdannelse henger stadig lengre etter. I dag kan en høyt utdannet mann forvente å leve over syv år lenger enn en mann som kun har grunnskole.
Geir Stene-Larsen, direktør ved Folkehelseinstituttet, mener tallene er svært urovekkende.
- Det er alarmerende at vi har fått økende forskjeller de siste tiårene. Det er en fallitterklæring for samfunnet og for helsetjenesten, sier han. De sosiale forskjellene i helsetilstand er større i Norge enn i de andre skandinaviske landene. Dersom de lavt utdannede hadde hatt like god helse som den utdannede del av befolkningen, ville 43000 dødsfall vært unngått i perioden 1994–2003.
Lite prioritert
- En av de viktigste temaene i den pågående prioriteringsdebatten er om vi skal bruke litt mindre av veksten til for eksempel avansert hjertekirurgi for svært gamle og litt mer av ressursene til å redde og forlenge livet til de lavere sosiale lag i Norge, sier Stene-Larsen. For ti år siden var det få over 75 år som fikk blokket ut blodårer i hjertet. I dag er mange opp mot 100 år. Siden 1999 har antallet operasjoner vokst fra 300 til 5000 viser tall Aftenposten har innhentet. Utgiftene er nesten tyvedoblet på under ti år. Kontrasten er stor til forebygging av sykdom som skyldes psykisk sykdom, rus, røyking og overvekt. Ressursene bevilget til forebygging falt med 2 % i perioden 2002-2008.
Lavt utdannede dør først og fremst tidligere fordi de rammes hardere av hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS. Flere røykere blant ressurssvake er trolig den viktigste årsaken. Men også overvekt, alkohol og tilgang til helsetjenesten spiller inn.
La svake snike
De økende forskjellene i helsetilstand gjør at halvparten av norske leger vil bryte med dagens likebehandling av pasienter. De vil favorisere pasienter nederst på rangstigen. Det viser en fersk spørreundersøkelse foretatt blant 1150 norske leger.
Professor i sosialmedisin Bjørgulf Claussen mener funnene bør få konsekvenser. Han vil at leger bør sørge for at en svakerestilt pasient raskere legges inn på sykehus enn en vanlig, ressurssterk pasient med samme diagnose. Leger bør også bruke mer tid på å informere kunnskapsfattige pasienter om juridiske rettigheter, mener Claussen. Flere leger har den siste uken beskrevet i Aftenposten hvordan pasienter fra «Oslo Vest» kjemper seg til den beste behandlingen.
Dyrere røyk
Claussens forslag får støtte av direktøren i Folkehelsa.
- Men er det ikke urettferdig at en røyker går foran i køen. Han har jo selv skyld i sin sykdom?
- Det må vi akseptere. Å ikke gjøre noen ting, er veldig dyrt, ikke minst for samfunnet.
Stene-Larsen ønsker seg politikere som bruker langt mer av helsebudsjettet på å bedre folkehelsen til de svakeste. Han etterlyser også politisk mot.
- Det vanskeligste for politikerne er å prioritere forebyggende helsearbeid som er effektivt, ikke bare det som er populært. Informasjonskampanjer virker lite. Men røykeloven, som skapte veldig mye støy, har hatt stor betydning. Vi må for eksempel vurdere enda høyere priser for tobakk og alkohol og gjøre det mindre tilgjengelig, sier han.
Folkehelseinstituttet viser at den økende levealderen i Norge de siste tiårene, først og fremst har kommet de ressurssterke gruppene til gode.
Kommentarer