Aftenposten skrev mandag at alderen på førstegangsfedre har steget markant de siste årene. Norske menn prioriterer karriere, fritid og egeninteresser foran familieforøkelse. Men kvinner er også blitt mer selektive.
- Menn med høy sosial status har alltid vært de attraktive forsørgerne. Men fordi kvinner i dag har en sterkere posisjon på arbeidsmarkedet og høyere sosioøkonomisk posisjon, vil de i sterkere grad ønske å finne en mann som kan matche dem i status, sier forsker Kari Skrede.
Naturlig seleksjon
Eldre førstegangsfedre skyldes en tosidig seleksjon mener forskerne. En som går oppover, og en som går nedover. Oppover viser seg ved at menn med høy sosioøkonomisk status (det vil si høy utdanning og høy inntekt) har større sannsynlighet for å bli fedre enn andre menn, samt å få flere kull.
- Derav begrepet ”resirkulering”. Nedover viser seg ved at unge menn med lav utdanning og lav inntekt har større risiko for samlivsbrudd og skilsmisse. Får de barn tidlig, blir barna som oftest boende hos mor. Blant menn med lav sosioøkonomisk status er det de som aldri har vært gift som har størst tilbøyelighet til å bli flerkullsfedre. Unge menn med lav utdanning og lav inntekt er imidlertid også de som i størst grad forblir barnløse, forklarer Skrede.
Fiftysomethings
På nittitallet fikk mannen i gjennomsnitt sitt første barn da han var 28, i dag er han over 31. Enda mer merkbart er andelen menn i alderen 40 – 50 pluss. Andelen fedre over 55 år er tre ganger så høy som for 30 år siden i følge SSB.
- Vi kan bare tolke mulige hypoteser ut fra datamaterialet som foreligger, men kvalitativ forskning tyder på at unge menn som ikke har blitt fedre, vegrer seg for å bli det, mens eldre menn med barn fra før er villige til å få et nytt kull. En nærliggende hypotese er at mannen vil ha lært av sine feil i første samliv, og ha et ønske om å gjøre det bedre neste gang, sier Kari Skrede.
Villighet
Kvinner utsetter også sin første barnefødsel. I 1986-90 var norske kvinner i gjennomsnitt 25,2 år da de fikk sitt første barn, i dag er gjennomsnittsalderen 30,3 år i Oslo, og 28 år i resten av Norge. Det er et kjent faktum at kvinner har færre fruktbare år til disposisjon, og dertil øker presset i trediveårene.
- I møtet med barnløs yngre mann som vil vente vil det bli vanskeligere for kvinnen å få barnet hun ønsker seg. En eldre mann med et kull fra før derimot, vil i større grad vil være villig. Dette kan være en mulig forklaring på at vi har eldre førstegangsfedre, og et større innslag av flerkullsbarn i den oppvoksende generasjonen, sier Kari Skrede.
Barn først eller sist
Scenariet der barn og ekteskap kom på i en hast, har skiftet etter at både kvinner og menn fikk høyere utdanning og i like stor grad ønsker å selvrealisere seg selv i arbeidslivet. Vi velger barn som siste brikke i etableringsløpet.
- Økonomisk gir en sikker jobb inntektskompensasjon ved fødselspermisjon . Men også kulturelt har den generelle velstandsveksten økt kravene til hva som skal være på plass på den materielle siden før et barn kommer til."The sky is the limit ", sier Skrede.
Kvinnen velger
Bedre prevensjonsmidler har også ført til det forskere kaller ”planleggingseffekten”. Kvinner med høy utdannelse begynte å utsette barn på syttitallet, og i dag ser vi menn følge motsatte mønster. Mennene med høy utdannelse blir forsørgerne, eller favorittfedrene for kvinner.
- En kvinne velger som oftest mannen før barnet. Ikke omvendt, sier Kari Skrede.
Kvinner velger menn med høy sosioøkonomisk status som fedre til sine barn. Disse får oftere flere kull viser ny forskning.
Kvinner med høy utdannelse utsetter barn, mens menn med høy utdannelse blir de nye forsørgerne.
