Hver femte nordmann er for fet

- Det ser ut til at kvinner slanker seg, mens menn blir fetere, sier professor Kirsti Malterud på Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. Sammen med legestudentene Elisabeth Ulset og Rut Undhelm er hun ansvarlig for den unike undersøkelsen som offentliggjøres i Tidsskrift for Den norske lægeforening i dag. For første gang har norske forskere gått igjennom all tilgjengelig forskning på vår vektutvikling og sammenstilt resultatene. Det er dyster lesning for alle som er opptatt av at vi skal holde en slank linje og unngå helseskadelig fedme. Undersøkelsen avdekker blant annet at: * Andelen menn og kvinner med fedme er rundt 20 prosent. * Menns vekt øker mer enn kvinners, og menn er også fetere. Dette gjelder spesielt aldersgruppen 40- 45 år. * Høyest andel fete har Finnmark, mens Oslo har den laveste andelen.

Fedmeepidemi.

- Fedmeepidemien har nådd Norge. Spesielt interessant er det å merke seg kjønnsforskjellene. Det er faktisk menn som har den mest uheldige utviklingen, sier Malterud. Hun understreker at det her er snakk om fedme, definert som kroppsmasseindeks eller BMI over 30 (se faktaramme), og ikke personer med noen få ekstra kilo. - Fra et folkehelsesynspunkt er dette bekymringsfullt. BMI over 30 gir i utgangspunktet økt risiko for sykdom, og da spesielt diabetes type-2, hjerte- og karsykdom og belastningslidelser, sier Malterud. Om de geografiske forskjellene når det gjelder fedme, tror professoren at flere faktorer spiller inn.- Det kan være genetikk, kostvaner, inntekt og utdanning. At folk i Finnmark har høyest andel med fedmeproblemer er sammenfallende med forekomst av hjerte- og karsykdom, som er hyppig der nord. Det er velkjent at det er store geografiske forskjeller når det gjelder levekår og sykdomsforekomst i Norge.

Fra åtte til 19 prosent.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over vekt og fedme i Norge. Mest oversikt har man over utviklingen blant 40- til 45-åringer. Forekomsten av fedme i denne gruppen har økt jevnt for norske menn fra 1965- 69 og frem til i dag. Den tilsvarende kurven for kvinner ser annerledes ut. Forekomsten av fedme gikk ned fra 1965- 69 til 1984, før den igjen steg jevnt frem til 2000- 03. Tall fra 1984 viser at forekomsten av fedme i denne aldersgruppen var åtte prosent for menn og ni prosent for kvinner. De nyeste tallene fra 2000- 03 viser at forekomsten er 19 prosent for menn, og 16 prosent for kvinner.- Dette viser tydelig kjønnsforskjellen, men vi mangler solide data for alle aldersgrupper. Spesielt viktig er det å følge utviklingen for barn og unge med tanke på forebygging av fedme, sier Malterud.

Norge et u-land.

Den anerkjente professoren er opptatt av forebyggelse av fedme, og understreker at kostholdsendring og vektreduksjon ikke er lett. Det er forøvrig kanskje ikke det viktigste for å forhindre fremtidig sykdom. - Fysisk aktivitet er kanskje vel så viktig. Personer som har høy fysisk aktivitet, har mindre helseskade av sin overvekt enn dem som ikke er fysisk aktive. Overvekten kan føre til lav fysisk aktivitet og kanskje er det dette som er farligst for helsen og ikke nødvendigvis overvekten i seg selv, sier Malterud. Hun mener man nå må vekk fra individuelt moralistisk nivå og over på et samfunnsansvar når det gjelder bekjempelse av sykdom relatert til fedme. - Det må være lett å bevege seg til daglig. Sammenligner man med København hvor halve byen er ute på sykkel uten å være i livsfare, så er Norge et u-land. Det er faktisk ikke så mye som skal til, en halvtime daglig der du blir svett eller andpusten kan være nok, sier professor Kirsti Malterud.