Hver fjerde 
nye bolig
 mangler 
kollektivtilbud


Boliger skal bygges nær knutepunkter for kollektivtrafikk. Det sier dagens regler. Men mange norske kommuner, blant annet i Akershus, gir blaffen. På Stensrudfeltet i Fet har folk flest to biler.

- Jeg har bodd her i to år. Jeg tror aldri jeg har sett noen voksne på nærmeste bussholdeplass, sier Anders Aamodt (35).

Han rusler tur med hunden «Donald» på Stensrudfeltet, en mil nordøst for Fetsund, på Romerike. Feltet er en blanding av hus fra 1980-, 1990- og 2000-tallet, med flere tomannsboliger under bygging.

Byggingen skjer stikk i strid med regler som den tredje regjeringen under Gro Harlem Brundtland vedtok i 1993. Nemlig at boliger skulle bygges sentralt, der det fantes kollektivknutepunkter. Det skulle føre til at folk skulle la bilen stå.

Men hver fjerde bolig som ble bygget i de mest utsatte pressområdene rundt Oslo fra 2000 til 2010, har ikke det myndighetene betrakter som et reelt kollektivtilbud. Det viser en rapport fra konsulentfirmaet Asplan Viak, som på oppdrag fra Akershus fylkeskommune har analysert byggeperioden.

Er bare blitt verre

Rapporten viser at det er store variasjoner. Andelen boliger som bygges i sentrale strøk, øker hvis vi ser Akershus fylke under ett. Men andelen boliger som bygges uten tilgang til kollektivtransport, holder seg likevel stabilt på 20 prosent.

Les også

Kan presse inn så mange de vil

Hvert T-banesett med tre vogner er godkjent for 493 personer. Hva med sikkerheten?

- Ingen av dem jeg snakker med på Stensrudfeltet, reiser kollektivt. Jeg vet ikke om noen som ikke har to biler. Selv tviler jeg på om jeg hadde flyttet hit om jeg ikke kunne styre arbeidstiden min selv. Nå reiser jeg til jobben på Lørenskog når det passer meg, og slipper å stå i kø, sier Anders Aamodt.

Ville blitt stanset

- Rådmann i Fet kommune, Lars Ole Saugnes, hvorfor bygger dere på denne måten?

- Boligkulturen i Norge har vært å bo fritt, beskrevet av Senterpartiets Per Oluf Lundteigen som å kunne pisse usjenert på egen eiendom. Dette med klima, miljø og bilkjøring er noe som har kommet etter hvert, og som har skapt en større vilje til å bo tettere.

Saugnes mener at endringen som nå finner sted, og som statlige myndigheter for tiden legger massivt trykk bak, er så kraftig at et boligfelt som Stensrudfeltet i dag aldri ville blitt godkjent til utbygging.

- Tiden for spredt boligbygging er over, sier han.

Nå planlegges nye boliger nær jernbanestasjonene, spesielt i sentrum av Fetsund, dit det i tillegg til buss går lokaltog.

- Det er raskere å ta tog fra Fetsund til Oslo S enn T-banen fra Grorud til sentrum. Et resultat av det er at vi har vi laget en helt ny kommunedelplan hvor vi har merket av arealer i gåavstand til jernbanestasjonen i Fetsund. Der skal vi bruke dyrkbar mark til sentrumsutvikling. Det mener jeg er nødvendig og riktig, sier rådmann Saugnes.

Midt i åkeren

Nettopp dyrkbar mark er en viktig forklaring på at mange kommuner ikke har klart å oppfylle statens ønsker om mer fortettet boligutbygging. Jordvernet står sterkt i Norge, og mange forteller om boligutviklingsprosjekter som er blitt satt til side på grunn av hensynet til dyrket mark.

- Det er et kjempeproblem at mange av disse kollektivknutepunktene ligger midt i åkeren, forteller plan- og næringssjef i Ski kommune, Grethe Salvesvold

- Hvorfor følger dere ikke retningslinjene?

- Fordi det er vanskeligere å bygge by enn å bygge på nytt land. Men det er en gryende erkjennelse av at det å bo tett og urbant gir noen kvaliteter som er gode. Hvis du bor i en tett og mangfoldig liten by har du alt innen gangavstand, og du får en funksjonell hverdag. Det er bedre enn å bruke dagen til forflytning i bil, for eksempel knyttet til barns fritid, sier hun.

Bilavhengig øy

Løsningen i Ski kommune, og trolig mange andre, er å prioritere om slik at parkeringsplasser og plasskrevende næringsvirksomhet ikke lenger vil være i sentrum. I stedet kan det bygges boliger der.

Skedsmo kommune har gjennomført sin endring allerede. I 2001 sto utbyggingen av Skedsmokorset ferdig, som en bilavhengig øy på et jorde på Nedre Romerike. Noe slikt ville aldri ha blitt bygget i dag, sier plan- og næringssjef Andreas Bjørnes.

- De siste 11 årene har Skedsmo bygget over 90 prosent av boligene som byboliger. Det er politikken, og det er virkeligheten her i Skedsmo, sier han.

- Hvorfor det?

- Det har vært viktig av to grunner. For det første er byboliger etterspurt i markedet. Folk vil bo der. Og så har kommunen en uttalt politikk siden 2000 for å utvikle tettstedene, få ned behovet for bilbruk og øke tilgjengeligheten til kollektivtransport, sier Bjørnes.

To timers busspause

Lurie del Rosario (44) er en av de få på Stensrudfeltet som tar buss. Det gjør også sønnen Vincent Santos (13) på kveldstid, på dagtid reiser han med skolebuss.

- I rushtiden går den ganske ofte. Men det er deler av dagen da det går to timer mellom hver avgang. Vi er fem–seks på bussholdeplassen på morgenen. Alle andre tar bil, sier Rosario.