Hysj-hysj om skoletest

Bare 13 av Oslos 45 grunnskoler kan diskutere kvaliteten på skolens resultater i for eksempel lesing i norsk på 8. trinn uten at medlemmene i Foreldreutvalget (FAU) undertegner taushetserklæringer. Personvernloven slår fast at dersom andelen elever på ett eller flere nivå på skalaen utgjør 1-4 elever, kan det være mulig å identifisere enkeltelever direkte eller indirekte. I kommuner, som har fådelte skoler med mindre enn fire elever på trinnet, er hele kommunens resultat unntatt offentlighet. Årsaken er at Kunnskapsdepartementet spesifikt ønsket å unngå rangering av skoler i tillegg til å sørge for at elevenes personvern ble ivaretatt da Utdanningsdirektoratet fikk oppdragsbrevet om gjennomføring av Nasjonale prøver av kunnskapsminister Øystein Djupedal i mai 2006.

Liten verdi.

- Det er uklart hva FAU kan bruke av informasjonen i de nasjonale prøvene, vi vil følge opp den saken, sier Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune. - Det viktigste med de nasjonale prøvene er at de skal fungere for skolene og elevene som skal følges opp. I Oslo har vi et system for å følge opp resultatene, men det er det mange skoleeiere som ikke har. Slik resultatene er presentert nå, kan de ha liten verdi for de små kommunene, skoleeierne, hvis resultatene ikke kan diskuteres offentlig. Direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, sier at det er opp til rektor eller rådmann å vurdere hvor relevante finmaskede opplysningene er for å diskutere kvaliteten på skolens eller kommunens resultater i de nasjonale prøvene, og hvordan de skal møte utfordringene i det videre kvalitetsarbeidet. - Man kan danne seg et bilde av hvilke skoler som sliter uten at man får de detaljerte opplysningene på hvert trinn, sier han. - Den skolefaglige kompetansen på kommunenivå varier sterkt, til tross for at kommunene er forpliktet til å organisere seg slik at de leverer tjenester av høy kvalitet.

Utfordringer.

Gunnar Gundersen, H, i Stortingets Kirke-, utdanning og forskningskomiteen, sier at et viktig poeng med de nasjonale prøvene er å gi lokalpolitikerne mulighet til å sette seg inn i utfordringene til sine skoler.- Det vil være meningsløst å stenge kommunestyremøtet når politikerne skal diskutere hvordan de skal få til bedre kvalitet ved sine skoler, sier han.

Krav om offentlighet.

I løpet av det siste tiåret er det gjennomført flere nasjonale og internasjonale prøver i norsk skole. Resultatene fra PISA og PIRLS undersøkelsene i begynnelsen av desember viste at den norske skolen ikke har klart å snu negative utviklingstrekk.- Både skoleeier og FAU har behov for kunnskap om resultatene. Det har skjedd en kraftig endring i folks holdninger til offentlighet i skolen. Selv om det kan ha vært en smertefull prosess å få kjennskap til resultatene, så viser det seg at det har vært nødvendig for å få til en bedre styring, sier Åge Johnsen, professor ved avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo. - Selvsagt må resultatene presenteres slik at personvernet ivaretas, men det må ikke være slik at informasjon om kvaliteten på prestasjonene blir holdt tilbake. Skoleeierne må ha kjennskap til resultatene for at de kan styre skolen slik at den blir best mulig for alle elever. Langt flere enn lærere må få kunnskap om kvaliteten på skolene.