I år har det gått galt 101 ganger

Ferger og frakteskip sliter med å unngå skjær og fjæresteiner. De siste årene har rundt 100 fartøyer gått på grunn langs norskekysten - hvert år.

Det er bare noen dager siden den siste hendelsen. I snitt skjer det to ganger i uken. Et norsk fartøy, eller et utenlandsk skip i norske farvann, går på grunn.

- Det er bekymringsfullt at vi fortsatt har et såpass høyt tall med grunnstøtinger, mener sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Fra midten av 1980-tallet og i 20 år fremover gikk tallet på grunnstøtinger ned – til et bunnivå i 2004, da det var 63 grunnstøtinger. Men siden 2007 – paradoksalt nok samme år som en ny sjøsikkerhetslov trådte i kraft – har det årlig vært rundt 100 grunnstøtinger. Det faktiske tallet er trolig enda høyere, fordi undersøkelser som Sjøfartsdirektoratet har gjort indikerer en betydelig underrapportering.

- Det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om årsaken til økningen, men det er et faktum at den positive utviklingen fra 1980-tallet ikke har vedvart. De siste årene har det gått i motsatt retning, opplyser senioringeniør Audun Brandsæter hos Det Norske Veritas.

Flere faktorer

Årsakene til grunnstøtingene er sammensatte. Det dreier seg om alt fra feilnavigering og trøtte sjøfolk på broen til teknisk svikt, delvis på grunn av mangelfullt vedlikehold. Direkte eller indirekte er det dermed menneskelige faktorer som er årsaken til de fleste grunnstøtinger.

- Det som defineres som "fatigue" – utmattelse og trøtthet – er en av de mest fremtredende årsakene. Det blir færre og færre folk på broen og arbeidsbyrdene øker. Det gir redusert overvåkenhet, mener direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.

Les også

Skipsleia skal sikres i Østfold

Men først om noen år.

Trenden er ikke særnorsk, internasjonalt er utviklingen en samme. Og det nytter ikke å skylde på mer ekstremvær. En rapport som Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet om ulykkene til sjøs, konkluderer med at det ikke er noe som tyder på at dårlig vær fører til flere grunnstøtinger.

- De fleste grunnstøtinger skjer i løpet av vinterhalvåret, i mørket eller i tussmørket. Men siktforholdene har vært gode i de fleste tilfellene, heter det i rapporten.

Mer målrettet

Utviklingen fører nå til at Sjøfartsdirektoratet gradvis vil innføre et nytt kontrollregime, med oppstart allerede fra nyttår. De mer rutinemessige kontrollene skal nå bli erstattet av et mer målrettet tilsyn. Formålet er å få bort verstingene; skip og rederier som gjentatte ganger bryter regelverket eller er innblandet i ulykker.

- Vi kommer til å rette oppmerksomheten mot rederier og fartøygrupper som har et dårlig rulleblad. Og vi må få rederiene til å skjønne at det er de som er ansvarlige, opplyser sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Ifølge Akselsen vil rederiene og skipene gradvis begynne å merke det nye regimet fra nyttår. Såkalte "høyrisikoskip" vil få hyppigere besøk av inspektører enn andre. På den måten håper direktoratet å bli mer treffsikkert i kontrollene. Et lignende regime gjelder allerede for utenlandske fartøy i norsk farvann.

Direktoratet kommer spesielt til å rette oppmerksomheten mot to grupper fartøy: Ferger og fraktefartøyer er overrepresenterte når tallet på grunnstøtinger fordeles på fartøygrupper. Og hvis ikke rederiene retter opp mangler innen fristene de får, truer Sjøfartsdirektoratet med nye sanksjonsmuligheter – som tvangsmulkt.

Overvåkes av satellitter

Fergerederier innser at de har noe å lære av andre transportaktører. Konsulenter fra luftfarten hyres nå inn for å få på plass sikkerhetsprosedyrer som skal sørge for å få ned tallet på grunnstøtinger.

- Vi har nok noe å lære av luftfarten, spesielt rundt dette med prosedyrer, mener styreleder Anker Grøvdal i Rederienes Landsforening. Han er administrerende direktør i fergerederiet Fjord1 MRF, og forteller at rederiet har leid inn konsulenter fra luftfarten i et forsøk på å få ned tallet på grunnstøtinger.

Rederiets ferger har hatt en rekke grunnstøtinger og andre uhell de siste årene, det siste bare for noen dager siden.

- Vi har en eldre fergeflåte. Noe skyldes derfor tekniske forhold, men de fleste hendelsene er knyttet til manglende oppmerksomhet og konsentrasjon hos mannskapet, sier han.

Konsulentene fra luftfarten skal først og fremst hjelpe rederiet med å få på plass felles prosedyrer. På teknologisiden innføres satellittovervåking av ankomster for å hindre grunnstøtinger.