• Både Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge og divisjonsdirektør Harald Krohg i Telenor mener myndigheten vil innføre datalagringsdirektivet for kjapt.

    FOTO: IKT-Norge/Telenor

Ap-Bøhler: - Utidig av bransjen

IKT-bransjen vil utsette datalagringsdirektivet i tre år

Frykter usikre sikkerhetsløsninger og ulike konkurransevilkår om direktivet hasteinnføres.

Egentlig skulle din e-post og telefon i skrivende stund være overvåket. Men planen om å innføre EUs datalagringsdirektiv 1.april i år er blitt utsatt - og nå er det 1. januar 2013 som er et mål for innføring.

Men i høringssvarene til datalagringsforskriften som Post- og teletilsynet skal utarbeide, kommer det frem at bransjen mener at denne tidsplanen ikke holder.

Bransjeforeningen IKT Norge mener at innføringen bør utsettes i 2,5 til 3 år. Det betyr en innføring i 2015.

- Det er en lang prosess og mange beslutninger som skal tas, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier til Aftenposten.no.

Les også

Sier ja til datalagring

- En av tiårets største politiske kamper, mener Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Han stemte imot eget flertall.

IKT Norge mener blant annet at det må komme en bransjestandard for hvordan det skal gjøres, leverandører må få levere tilbud som skal vurderes og forhandles om, og så må tilpasningene gjennomføres, før det til slutt skal testes.

- Om det innføres før dette er klart, risikerer vi blant annet at det kommer sikkerhetsløsninger som ikke er tilstrekkelig testet, fortsetter Waterhouse.

Den norske versjonen av direktivet krever at informasjon om hvor, når hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller e-post lagres i et halvt år. Det er en utvidelse både av lengde og innhold i forhold til dagens praksis.

EU innførte direktivet i 2006, med bakgrunn i terrorangrepene i USA, Spania og Storbritannia tidligere på 2000-tallet. Målet er at de lagrede dataene kan brukes i bekjempelse av terrorisme og alvorlig kriminalitet.

- Forutsigbart

Jan Bøhler (Ap) er nestleder av Justiskomiteen på Stortinget og har lite sans for det som kommer frem.

- Dette er veldig forutsigbart og utidig. Bransjen har vært mot direktivet hele tiden og kommer stadig med nye begrunnelser, sier Bøhler.

Les også

Island har stoppet datalagringsdirektivet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) anser ikke at det gir grunnlag for det samme i Norge.

Han mener at det ikke kan vente to til tre år å få på plass Datalagringsdirektivet. Bøhler viser til økende kriminalitet på nettet og terrorfaren som årsak til at det ikke kan vente med å innføre direktivet. Særlig utvidelsen fra 21 dager til 6 måneder lagring for IP-adresser mener Bøhler at haster.

- Jeg har også forstått at Datatilsynet er godt på vei for å lage gode krypteringsløsninger og at de ikke vil forsinke noe, fortsetter Ap-politikeren.

Hareide: - Greit med utsettelse

Knut Arild Hareide (KrF), leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen, er sterkt uenig med Bøhler.

- Det er veldig bra og helt nødvendig at bransjen advarer mot usikre og dårlige sikkerhetsløsninger.  Dette har vært en sak som det har gått prestisje i fra regjeringen (ved Arbeiderpartiet)  og slik jeg ser det er det ingen negative konsekvenser av en utsettelse, mener Hareide som er motstander av direktivet.

- Svekker evne til etterforskning

Morten Hojem Ervik fra Politidirektoratet sier at det ikke er dramatisk for dem at det har vært et par utsettelser frem til nå. Men han ønsker ikke at det skal gå to til tre nye år før direktivet innføres.

- Vår evne til å etterforske alvorlig kriminalitet vil svekkes. Vi ser at teknologi og abonnementsstruktur gjør at informasjon ikke lagres på samme måte nå som før, og på stadig flere saker vil vi ikke få avgjørende og viktig informasjon, sier Hojem Ervik.

Les også

Slik blir nordmenn overvåket av EU

Alt fra informasjon om kriminelle og asylsøkere til info om flyreisende til USA lagres i EU-regi. Og Norge er med på veldig mye.

Dersom det likevel skulle bli en lang utsettelse, mener han at det er viktig med overgangsregler som sikrer at det som skal lagres ifølge direktivet blir lagret i seks måneder.

- Vi ser behovet for at sletteplikten opphører og at vi gradvis går over til lagringsplikt.

- Omfattende jobb

Harald Krohg, divisjonsdirektør i Telenor, mener det tar to og et halvt år å implementere direktivet for deres del.

- Det er en omfattende jobb og veldig mye data som skal lagres. Det er data som oppstår og som samles inn på ulike steder. Det er et stort IT-prosjekt, og to og et halvt år er ikke veldig lang tid for et såpass komplisert prosjekt.

Les også

Krohg viser blant annet til at personvernet må ivaretas.

- Er det realistisk å innføre datalagringsdirektivet 1.januar?

- Jeg klarer ikke helt å se at vi skal ha en løsning på plass da som fyller kravene som stilles, svarer Krohg.

Telenor viser også i sitt høringssvar til at dersom en får kort frist til å implementere direktivet vil det også bli dyrere, blant annet fordi de mener at systemleverandører da vil presse prisen opp.

Les også

Aner ikke hva datalagringsdirektivet vil koste

Et snaut år etter at EU-direktivet ble vedtatt i Stortinget.

Telenor mener også at risikoen øker for at data vil komme på avveie og at systemer vil havarere eller være nede.

Konkurranse

Torgeir Waterhouse mener at det i tillegg kan bli ulike konkurransevilkår om datalagringsdirektivet innføres fortere enn de ønsker.

- Dersom noen konkurrenter må lagre, mens andre ikke gjør det, risikerer man en konkurransevridning. Kundene kan velge seg aktører som ikke har begynt med lagring. Dette handler også om tilgang på folk som skal implementere de nye systemene. Vi snakker om rundt 200 tilbydere, og noen skal gjøre jobben.

Peker på Stortinget og Datatilsynet

Både Waterhouse og fra IKT Norge og Krohg fra Telenor sier de tidligere har gitt beskjed om at dette vil ta lang tid, men det er først nå de kommer med så klare tidsplaner.

- Om vi skulle lagre data i de eksisterende systemene så ville det være betraktelig kjappere og billigere, påpeker Waterhouse og viser til at de strenge sikkerhetskravene fra Stortingets vedtak og hvordan Datatilsynet har tolket vedtaket gjør at de trenger lengre tid.

Les også

Kaller Datatilsynets forslag til DLD-sikkerhet «ekstremt»

IKT-bransjen mener Datatilsynet overdriver sikkerhetskravene til Datalagringsdirektivet.

- Hvis man skal ta Stortingets vedtak om sikkerhet på alvor så må det fungere, legger han til.

Også Tele 2 mener at å innføre dette tidlig i 2013 ikke er realistisk. De skriver i sitt høringssvar at de trenger 18 måneder.

Tilsynet: - Høres ut som lang tid

Post og teletilsynet skal nå gå gjennom høringssvarene før de kommer frem til en endelig forskrift.

- To til tre år høres ut som lang tid, men vi må se hva de baserer det på før jeg vil konkludere noe mer, sier seksjonssjef Fredrik W. Knudsen til Aftenposten.no.

Les også

Kripos vil at Hotmail skal DLD-overvåkes

Politiorganet foreslår at datalagringsdirektivet også skal gjelde e-post-sider som Hotmail og Yahoo mail.

Han anslår at det er snakk om noen uker før de er ferdig med forskriften.

- Vi vil kjøre på så fort som vi klarer på en forsvarlig måte, sier Knudsen.

Statsråd: - Viktig ikke å ha noen illusjoner

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp) sier til Aftenposten.no at innføringen av datalagringsdirektivet har vært en krevende prosess.

- Vi må ta hensyn til bransjens behov, og det er også vanlig å ha overgangsregler. Men det er for tidlig å si hvilke regler som eventuelt vil bli gitt.

Les også: Britene vil overvåke innbyggernes kontakter på Facebook og Twitter  

Lahnstein innrømmer at departementet hans «ikke elsker DLD».

- Men vi er opptatt av lojalt å følge opp det stortingsflertallet har vedtatt. Vi vil gjøre det så raskt og bra som mulig. Men det er viktig ikke å ha noen illusjoner. Det vil koste penger, være krevende og ta tid, sier Lahnstein.

- Tror du det vil innføres 1.januar 2013 slik planen er nå?

- Vårt mål er å gjennomføre dette direktivet så raskt som mulig, samtidig som vi sikrer en god prosess.

Til tross for at Aftenposten.no stiller spørsmålet flere ganger, vil han ikke svare ja eller nei på om han tror at datalagringsdirektivet vil innføres rett over nyttår.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Datalagringsdirektivet

* EUs datalagringsdirektiv krever lagring av trafikk-, lokaliserings- og identifiseringsdata fra bruk av telefon, internett og e-post i minst seks måneder.

* Hensikten er å forebygge og oppklare grov kriminalitet og terrorisme.

* Motstanderne mener direktivet vil uthule personvernet.

* Ble vedtatt i Norge i april 2011, og planen er at det skal innføres her til lands i 2015.

Siste nytt