Idédugnad før historisk toppmøte

Rådene fra både regjeringspartnere og fagfolk spriker kraftig når statsminister Jens Stoltenberg i overmorgen skal ha en av sine viktigste samtaler som politiker i 17. etasje i Regjeringskvartalet. I 35 minutter får han verdens desidert mektigste mann alene på kontoret.

Statsminister Jens Stoltenberg med president Barack Obama på tråden, da han fredag 9. oktober gratulerte USAs president med fredsprisen. FOTO: STATSMINISTERENS KONTOR
Stoltenberg har nå gjennomført en idédugnad i den rødgrønne Regjeringen for å prioritere hvilke saker som skal prege samtalen. 11. november samlet han flere av Regjeringens dyktigste hoder til møte på Statsministerens kontor for å finne ut hvilke saker som burde tas opp når en norsk statsminister for første gang på seks og et halvt år får besøk av en amerikansk president.

Rådene spriker

Det er bred enighet om at miljøsaken og klimaforhandlingene i København må tas opp, men deretter spriker rådene til Stoltenberg. Listen over aktuelle temaer og fanesaker for de rødgrønne er mye lenger enn det tidsskjemaet tillater:

• Nordområdene. Etter hvert som isen smelter, Nordishavet blir større og fiske- og oljeressursene knappere, øker faren for fremtidige konflikter.
  
  

• Havrettstraktaten. Flere mener Stoltenberg må gjøre et fremstøt for å få Obama og USA til å godkjenne havrettstraktaten, noe som fra norsk side oppfattes som helt avgjørende for å unngå konflikter i våre nærområder.
  
  

• Afghanistan. Krigen i Afghanistan står øverst på Obamas dagsorden, som ønsker mer militær og sivil innsats fra NATO.
  
  

• NATO. Norge er bekymret for at både USA og NATO er lite interessert i hva som skjer i våre nærområder.
  
  

• Oppdrettslaks. Amerikanerne stikker fortsatt kjepper i hjulene for norsk lakseeksport til USA, og lakseindustrien mener Regjeringen må engasjere seg i at Norge dermed går glipp av store inntekter.
  
  

I tillegg er Soria Moria II-erklæringen stappfull av saker som kunne trenge en håndsrekning fra den amerikanske presidenten, enten det gjelder å avskaffe internasjonal fattigdom, innføre mer demokrati eller «begrense de negative virkningene av globaliseringen». De rødgrønne ønsker internasjonal flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel og avgift på valutatransaksjoner, samt kontroll med finansstrømmene, bekjempelse av skatteparadis og ulovlige internasjonale pengetransaksjoner.

Vil ha nordoffensiv

Sps Trygve Magnus Slagsvold Vedum mener Stoltenberg bør bruke møtet til å gjenreise interessen for nordområdene.

–Minuttene med presidenten bør brukes til å ta opp nærområdetenkingen i NATO, særlig betydningen av god militær tilstedeværelse i nord. I hele NATO tror jeg at oppmerksomheten om alliansens primæroppgave, forsvar av nærområdene, vil bli viktigere enn hva den har vært i en tid, sier Vedum.

–Er det viktigere å snakke om norske nærområder enn om Afghanistan?

–Akkurat når presidenten er på besøk her, mener jeg det, sier Vedum. Han mener Stoltenberg også bør trekke frem nedrustning, siden dette er en begrunnelse for å gi Obama fredsprisen.

–Dessuten bør vi snakke med presidenten om mat og klima og betydningen dette har for stabiliteten i verden, sier Vedum.

Ap og Afghanistan

Aps Svein Roald Hansen, nestleder i Stortingets utenrikskomité, mener Norge bør fokusere på miljø, og den videre strategien i Afghanistan.

–Det er viktig å få prosessene inn i det sporet vi ønsker, med økende vekt på afghanisering, altså at afghanerne settes i stand til å ivareta flere av oppgavene selv. Dessuten bør statsministeren ta opp konflikten mellom Israel og palestinerne. I realiteten er det bare USA som kan presse Israel til å ta en mer konstruktiv holdning, sier Hansen.

SV og NATO

Heikki Holmås, fungerende parlamentarisk leder i SV, tar for gitt at klimatoppmøtet og Afghanistan blir hovedsakene, men håper at Jens Stoltenberg i tillegg tar opp to konkrete ting med Obama:

–For det første må vi si at vi vil ha fjernet alle atomvåpen på europeisk jord. For det andre må NATO endre sin atomstrategi. Det må gjøres helt uaktuelt for NATO å bruke atomvåpen først. Alliansen må i stedet bli et redskap for kjernefysisk nedrustning og avspenning. Det kan sies kort og poengtert, og det er viktig at Obama får høre det fra europeiske ledere, sier Holmås.

Et slag for laksen

Frps Morten Høglund tror også miljø og Afghanistan blir hovedsakene, men er bekymret for at Stoltenberg vil la en historisk mulighet gå fra seg til å slå et slag for havrett og norske handelsinteresser.

–Jeg er redd for at handel ikke står høyt nok på dagsordenen til Jens Stoltenberg. Han bør oppfordre Obama til å få fullført WTO-forhandlingene og bedre betingelsene for salg av norsk fisk, noe som har stor betydning for Norge. USAs ratifisering av havrettskonvensjonen er dessuten helt avgjørende for å få trygghet og orden i våre aller nordligste områder, sier Høglund.

Et tilbakevendende råd er at Stoltenberg ikke må bruke for mye tid på å skryte av den fantastiske panoramautsikten fra toppen av regjeringskvartalet. Da kan nemlig tiden gå for fort, på bekostning av både flyavgifter, våpenhandel, oppdrettslaks og havrettstraktater.

Hva bør statsminister Jens Stoltenberg si til Barack Obama?

Økonomiprofessor Øystein Nordeng (Handelshøyskolen BI):

–Jens Stoltenberg bør få Obama til å innføre karbonskatt. Karbonskatt er veldig bra for Norge og vår naturgass, og vil ramme skitten energi som kull og tjæresand.

–Obama må advares mot å starte et nytt eventyr i Iran. Utenlandske selskaper må få gå inn i Iran, unngå sanksjoner.

–Investeringsfrihet i amerikanske selskaper, sikre at norske selskaper unngår hindringer slik for eksempel StatoilHydro har opplevd. Og vi ønsker selvfølgelig fri adgang for norsk laks til USA.

Forsker og avdelingsleder Nina Græger (NUPI):

–Stoltenberg bør understreke viktigheten av en helhetlig tilnærming til å bygge fred i Afghanistan. Norge har sagt klart fra at man ikke ønsker å bidra med flere soldater, men vi har penger og kan bidra tungt med sivile bidrag.

–Statsministeren må understreke Norges behov for å få økt fokus på nærområdene i NATOs strategiske konsept. I dag er vi i periferien, og Stoltenberg må prøve å øke forståelsen for situasjonen i nord. Norge har inntrykk av at NATO har glemt en del av nærområdene, deriblant nord, hvor Russland møter Vesten. Når isen smelter, blir dette hav. Nordishavet er blant verdens siste åpne områder, og her kan det bli konflikt om rettigheter.

Klimaprofessor Jørgen Randers (Handelshøyskolen BI):

–Jens Stoltenberg bør understreke hvor fantastisk viktig det er at Obama følger opp Al Gores plan om å bygge ut storskala vindkraft på den amerikanske prærien, og bruke kraften til å drive elektriske biler bygget i Detroit.

–Prisen på klimakvoter de neste 10 årene blir ikke høy nok til å gjøre nødvendig satsing på teknologi lønnsom. Stoltenberg bør si til Obama at vi må supplere kvotehandel med regelverk, lovendringer, statlig støtte til forskning og utvikling og innføring av karbonskatt.

–Alt er avhengig av diskusjonen om Obamas klimaplan i Senatet, og Stoltenberg bør si at Obama har Norges fulle støtte.

Senior-forsker Sverre Lodgaard (NUPI):

–Stoltenberg både vil og må snakke om klimamøtet i København, og markedsføre CO{-2}-fangst som et viktig miljøtiltak. Han bør også ta opp nordområdene, issmelting og ressursutnyttelse og fremtidig transport gjennom Nordishavet.

–Det er viktig for Norge å minne Obama om at USA bør ratifisere havrettstraktaten med tanke på fremtidige konflikter. Afghanistan og Pakistan kommer han heller ikke utenom. Stoltenberg bør også si noe om betydningen av å integrere Russland bedre i europeisk samarbeid og sikkerhet for å få til store nedrustningskutt. Dessuten burde han også forklare hvorfor Norge har hatt et annerledes forhold til Hamas enn amerikanerne, og betydningen av å inkludere Hamas for å få til fred i Midtøsten.