Et prosjekt som skal forsøke å få somaliere i khatbelastede miljøer i Oslo i arbeid, har få resultater å vise til og en rekke utfordringer. Det viser en evalueringsrapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som Aftenposten.no omtalte onsdag. Kun seks av nær 100 deltakere på prosjektet, som har kostet samfunnet ni millioner kroner, har fremdeles en varig jobb.
- Evalueringsrapporten er ikke overraskende. En stor andel av somaliere som er kommet til Norge det siste tiåret er ukvalifisert for arbeid i Norge. De kommer fra et land i krig hvor det er høy analfabetisme og manglende relevant arbeidsliv. For mange voksne somaliere er det en veldig lang vei å gå, sier Ada Engebrigtsen, forsker ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Enda et halvgjort og halvgodt prosjekt. Det er det siste denne gruppen trenger. Den har behov for å bli tatt på alvor. Sosialantropolog og Somalia-ekspert, Tore Gundersen.
- Men derimot er jeg veldig optimistisk på vegne av annengenerasjons somaliere i Norge. Jeg tror mange av dem virkelig vil gjøre seg gjeldende i det norske samfunnet om få år, sier hun.
Skårer dårlig
Sosialantropolog Tore Gundersen har skrevet en rapport på oppdrag fra NOVA om khat-bruk i Norge.
- Vet ikke om det er fastlagt kunnskap at somaliere generelt skårer lavt på integrering og høyt på trygdeytelser, men det er i alle fall et bilde som ofte blir gjort gjeldende for hele gruppa. Som grupper skårer somaliere også dårlig på flere levekårsindikatorer, sier Gundersen.
Mytene om at somaliere kun rekrutteres til drosjene, renholdsarbeidet og hjemmefødsler vil forsvinne. Sosialantropolog og Somalia-ekspert, Tore Gundersen.
- Integrering er hardt sosial arbeid basert på en grundig analyse. Gode prosjekter for marginaliserte grupper handler om tålmodighet, utholdenhet og trofasthet. Når man kjenner til den kollektive pessimismen i deler av det somaliske miljøet, er dette ekstra viktig, sier han.
Utvidet yrkesperspektiv
Han mener at dersom man nøyer seg med å summere opp de negative og de positive erfaringene, og ikke bygger videre på de erfaringene en har høstet, så fratar en seg selv muligheten for å lykkes.
- Enda et halvgjort og halvgodt prosjekt. Det er det siste denne gruppen trenger. Den har behov for å bli tatt på alvor, sier han.
Dessuten tror Gundersen somaliere, som andre grupper, om få år vil utvide yrkesspekteret.
- Mytene om at somaliere kun rekrutteres til drosjene, renholdsarbeidet og hjemmefødsler vil forsvinne. Det økende utdanningsnivået for kvinner og menn, og enda mer for den yngre generasjonen, vil om ikke lenge gi et helt annet spekter i yrkesvalg, sier Gundersen.
Nye eksempelhistorier
Gundersen sier han ikke vet om noen etnisk gruppe som har et så utstrakt informasjonsnettverk som somaliere.
- Nye og gode eksempelhistoriene blir kjempeviktige for miljøet: En somalisk kjemi-ingeniør, geolog, sykepleier, informasjonsarbeider, elektriker eller lærer vil rekruttere nye arbeidstakere innen disse sektorene, sier Gundersen.
Også Engebritgsen påpeker interessante funn fra NOVAs undersøkelse "Ung i Oslo" fra 2006:
- Her oppgir somaliske unge mindre psykiske plager, større vennekrets og generelt bedre sosial tilpasning enn mange andre grupper, sier Engebrigtsen.
- Somaliere kommer fra et land i krig med høy analfabetisme. For mange er det en veldig lang vei å gå å bli integrert inn i det norske arbeidslivet, sier Somalia-ekspertene Tore Gundersen og Ada I. Engebrigtsen.
