Ingen klattbygging

–Vi bygger ikke veier på årsbasis, nei, sier Maria-Theresia Röhsler i Transportministeriet. I stedet tar man seksårsperioder, og det som er bestemt av veibygging, gis det penger til, der Asfinag ikke håndterer den biten.

–En velfungerende økonomi trenger et velfungerende transportsystem. Men alt er ikke idyll her heller. Store deler av infrastrukturen rundt jernbanen er bygget mellom 1850 og 1910. Hele Europa har problemer med gammelt nett, sier Röhsler.

–Jernbanen rundt norske storbyer som Oslo er så dårlig at folk stadig blir sittende fast i tog som stopper på grunn av gamle signalanlegg. Dette har pågått i årevis. Hva kan man si til det?

Vi sitter inne hos toppene i Transportministeriet, med Maria-Theresia Röhsler og Franz Hammerschmied. Hva kan de egentlig si? De ler.

FOTO: Salvesen Geir

Georg Hauger er professor ved det teknologiske universitetet i Wien og ekspert på landets samferdsel. Men at Østerrike scorer så høyt på internasjonale rankinger overrasker ham.

–Det er vel slik at man stort sett ser problemene. Men offentlig kommunikasjon nær Wien er noe nær perfekt, vedgår han.

Han vil ha budsjettekniske endringer. Som å se veibygging i et 50-årsperspektiv.

–I Norge pågår det en stor debatt om finansieringen av veiprosjekter. Kritikere av den nåværende veibyggingen vil ha OPS-prosjekter, samarbeid mellom offentlig og privat, for å få utbyggingen til å gå raskere og i større biter. Hvordan ser du på det?

–Asfinag tar seg jo av byggingen av motorveiene, og de er vel ikke så begeistret for å dele på inntektene med andre aktører. Vi har bare ett OPS-prosjekt (i Østerrike kalt PPP), og akkurat det har ikke vist seg å være spesielt effektivt. Men det er jo mange modeller som kan brukes for veibygging. BOT, f.eks. – Build, Operate, Transfer. Altså at et selskap bygger og driver en vei, som etter hvert overføres til Staten. Det er jo også et alternativ.

–Og så er det jo lurt å kjøre trailere rett opp på jernbanevogner og frakte dem med fører og lastebil på skinner?

–Nei, det er det ikke. Økonomisk sett er det nonsens. Her må det store subsidier til fra det offentlige, og distansene er for små, fnyser professoren.

Noe enighet er det i at det i hvert fall er noe uenighet i mønsterlandet Østerrike.