Over 6000 personer har de siste dagene skrevet under på oppropet «Nei til straff for religionskritikk» på Opprop.info, deriblant en rekke profilerte professorer, forfattere og kunstnere.

Og mange av Aps og SVs stortingsrepresentanter har ønsket å bli fristilt når Stortinget i mai skal avgjøre om blasfemibestemmelsene skal videreføres i en annen paragraf i straffeloven. Men alt dette trolig til liten nytte.

Saken er avgjort.

Etter det Aftenposten erfarer har statsminister Jens Stoltenberg gjort det klart, både i Regjeringen og overfor Arbeiderpartiets stortingsgruppe, at saken er ferdig avgjort, og at det ikke blir noen omkamp i Stortinget.

Også SVs ledelse er innstilt på det.

Til Aftenposten sier statsministeren:

–I en flertallsregjering må man være villig til å inngå kompromisser. For Ap var det viktig å få fjernet blasfemiparagrafen, og det har vi oppnådd. Aps gruppe på Stortinget vil bidra til at Regjeringens forslag får flertall i Stortinget, sier Stoltenberg.

En sentralt plassert kilde sier det slik:

–Ingen har til nå opplevd at statsministerens klare vilje ikke får gjennomslag i Aps gruppe på Stortinget.

Bombe.

Regjeringens forslag slo ned som en bombe i Aps og SVs stortingsgrupper da lovproposisjonen kom til Stortinget rett før jul.

Saken hadde vært gjenstand for grundig behandling i storfraksjonen (Ap, SV og Sp) på Stortinget før Regjeringen skulle ta endelig standpunkt.

Justiskomiteen skal ha to høringer, 17. og 20. februar, i forbindelse med behandlingen av den nye straffeloven, som blasfemisaken er en del av.

Stortinget skal avgi sin innstilling i saken 12. mai.

En plage.

Saken har vært en plage for Regjeringen i hele denne perioden. Egentlig skulle saken vært opp og avgjort da revisjonen av første del av straffeloven ble vedtatt i Stortinget i februar 2008.

Men fordi man ikke kom til enighet, ble saken utsatt til behandlingen av andre og siste del av straffeloven, som altså skal avsluttes 12. mai.

«Enigheten» i den siste runden kom også helt på overtid, slik at man ikke rakk å lage ferdig et lovforslag. Storbergets proposisjon – som inneholder en rekke nye lovforslag når det gjelder drap, voldtekt, vold osv. – inneholder altså ingen lovtekst om videreføring av blasfemibestemmelsen.

Hvis statsministerens partipisk får svinge seg, er det altså kun utformingen av lovteksten som kritikerne kan ha håp om å få innflytelse over. Men rammene for lovteksten er allerede fastlagt: Den skal «ivareta behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn», heter det i Storbergets proposisjon.

I stortingsgruppene i Ap og SV er det nå stor taushet om saken, etter at det tidligere ikke har vært noe problem å få folk i tale.

Tapte saker.

Sp-leder Liv Signe Navarsete vedgår overfor Aftenposten at partiet har tapt mange «verdisaker» internt i Regjeringen som kjønnsnøytral ekteskapslov, assistert befruktning og kirke/stat-saken. Det var viktig for Sp å markere seg i denne siste verdisaken.

–Dette har vært vanskelig for partiet, sier hun.

Etter det Aftenposten forstår hadde statsministeren forståelse for at det var viktig for Sp at man ikke tapte enda en verdisak.

Derfor måtte justisminister Knut Storberget bite i det sure eplet, og fremme en sak han er dypt uenig i.

Overrasket.

–Jeg er overrasket over de sterke reaksjonene. Danmark og flere andre europeiske land har et slikt vern mot hatefulle og hånende ytringer mot religioner. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke vi i Norge også kan signalisere at det er en grense for forhånende ytringer, sier Navarsete.

–Dessuten vil den nye rasismeparagrafen være mildere i formen enn den dagens blasfemiparagraf. Jeg hadde faktisk trodd det var de kristne organisasjonene som ville reagere sterkest, ikke professorer, kunstnere og andre.