Ingen vet hva som fungerer

65 elever er samlet i auditorium øst på Bogstad skole i Oslo for å oppsummere hva de har lært denne uken. Skolen er flunkende ny, bare to år gammel, og er en av mange hvor klasser og klasserom er byttet med grupper, baserom og auditorier. Mens klasserommet har 28 elever som tilhører én klasse, er baserommet et åpent landskap med plass til flere mindre grupper.

Klassen tilbake?

Da de middelmådige norske resultatene fra de internasjonale skoletestene ble lagt frem, tok mange til orde for å gjeninnføre klassen for å skape struktur og forutsigbarhet. Seniorrådgiverne Alf Howlid og Annichen Hauan i Norsk Form advarer mot å trekke forhastede konklusjoner før man faktisk vet hvordan de åpne skolene fungerer. - Noen mener de nye skoleanleggene og organiseringen av undervisningen som disse legger til rette for, gjør at de svake elevene kan gjemme seg bort og får mindre oppmerksomhet enn tidligere. Andre mener de gir mulighet nettopp for disse elevene. Men det finnes ingen forskning som kan underbygge slike sammenhenger, sier Howlid og Hauan.

Fikk nei til forskning.

Norsk Form arbeider for å øke forståelsen for arkitektur og design, og har etablert et nettverk for å utvikle morgendagens grunnskole. Mange skoler ble bygd eller ombygd i pakt med ideer om nye læringsformer på 1990-tallet. Da den store skolereformen L-97 skulle evalueres, ba derfor Norsk Form om at også de fysiske forholdene på skolene ble vurdert.- Men vi fikk beskjed om at det ikke var aktuelt. Vi har tatt opp flere ganger at det er uforsvarlig for elevene generelt, men for de svake spesielt, at vi fortsetter å bygge som vi gjør, uten at man ser på effekten. Men Utdanningsdirektoratet har sagt nei til det, sier seniorrådgiverne. Ifølge Kommunenes Sentralforbund har kommunene lånt 15 mrd. kroner fra 2002 til nybygg eller oppussing av skoler. Bare i Oslo kommune er det satt av 2,3 mrd. kroner neste år til rehabilitering og nybygging av skoler. - Vi vet at det er vanskelig å forske på, men når man bruker milliarder på skolebygg, er det verdt å begynne, sier Howlid og Hauan.

Pluss og minus.

Det er først og fremst Norge, Sverige og Danmark som har prøvd ut åpne skolebygg. Norsk Form mener det er pluss og minus både ved åpne skoler og tradisjonelle skolebygg.- Visse ting kan du ikke gjøre i åpne strukturer, andre ting får du ikke inn i klasserommet. Klasseromsskoler kan tenke seg arealer hvor de kunne drive med fleksibel opplæring, mange åpne skoler vil ha flere grupperom der de kan trekke seg tilbake, sier Howlid og Hauan.