Inkvisisjonen avgjør prestenes straff

Onsdag ble det kjent at biskop Georg Müller ved den katolske kirke i Trondheim hadde fått sparken på grunn av overgrep mot en altergutt for omlag 20 år siden. Etter ønske fra offeret ble ikke politiet varslet og involvert, men biskopen ble likevel straffet - av den katolske kirkes eget rettsvesen.

Katolikkenes eget rettsvesen

- Vi er et sosialt fellesskap og et samfunn, noe vi har vært i 2000 år. Kirken har eksistert i tider med et sivilt samfunn, og i tider uten et sivilt samfunn. Og spesielt når det sivile samfunnet ikke fungerer, har det vært helt nødvendig at vi har våre egne regler, forklarer monsignore Torbjørn Olsen (tittelen er en pavelig ærestittel på en katolsk pater).

Han er en av Norges fremste eksperter på katolsk kirkerett, og har både en teologisk embedseksamen og en juridisk doktorgrad innen den katolske kirke.

Kirkeretten har utviklet seg gradvis siden kirken ble etablert for 2000 år siden, men i år 1140 ble den første katolske lovsamlingen etablert.

Overlappende

- Fra middelalderen satte kirkeretten sitt preg på de sivile domstolene, forklarer Olsen, og mener at forskjellen på forsett og uaktsomhet er begreper som kommer fra kirkeretten.

Olsen vil ikke svare på om katolikkene anser den katolske kirkeretten som overordnet den norsk rett.

- Det er ikke slik at den ene retten ekskluderer den andre, de overlapper hverandre, sier Olsen og trekker frem eksempler der katolsk kirkerett er strengere enn norsk lovgivning.

- Når det gjelder taushetsplikten i forbindelse med skriftemål er denne mye strengere enn taushetsplikten i norsk straffelov. Og når det gjelder skilsmisser, så blir det ikke anerkjent i den katolske kirke, forklarer Olsen.

Det er forøvrig ekteskapssaker som er den mest vanlige saken for de katolske domstolene. Hvert år behandler den katolske kirke internasjonalt over 30.000 saker der personer vil ha anullert sine ekteskap.

Gudommelig rett over menneskelig rett

- Når det gjelder gudommelig rett, mener vi den står over menneskelig rett, både sivil og katolsk. Dette kan for eksempel være om staten vil overta styringen av kirken, det vil være et klart brudd på den gudommelige rett.

Overfor katolske kirkegjengere er den vanligste straffen å nekte personer adgang til sakramentene (f. eks. nattverd), men her er det tilgivelse å få.

Kan miste posisjon

For prester som har brutt tillitten er det imidlertid ikke bare å be om tilgivelse.

- Da er det vanligere å fjerne presten fra sin posisjon i det religiøse fellesskapet, og frata dem rettighetene til å være prest. I noen tilfeller kan det også være snakk om at de blir kastet ut av klosteret også, forklarer Olsen og understreker at det er en sterk straff for en som har satset hele livet sitt på å være prest og være i kloster.

En annen straff kan være at presten både fratas alle rettigheter og blir tilvist til et kloster hvor han må tilbringe resten av livet i bønn.

- Det er da viktig at det er rettsbeskyttelse for enkeltpersoner også. Også innenfor kirkeretten skal man være uskyldig inntill det motsatte er bevist.

Paven kan oppheve foreldelsesfrister

I 2001 kom det reviderte regler for overgrepssaker inn i kirkeretten, og spesielt foreldelsesfristene ble klargjort.

- I overgrepssaker regner vi alle under 18 år som mindreårige, og foreldelsesfristen begynner først å løpe når offeret blir 18 år.

Vanligvis er foreldelsesfristene 10 år, men paven kan oppheve disse.

Ikke anmeldelsesplikt

- Går dere til politiet når dere får kjennskap om overgrep?

- Det er ulike regler i ulike land. I Norge er det ikke anmeldelsesplikt, og vi kan ikke konstruere en plikt som ikke finnes, sier Olsen og understreker at kirken vil forholde seg til hva offeret ønsker.

- Primært mener vi at en forbrytelse skal anmeldes sivilt også, og vi vil støtte og oppfordre offeret til dette. Men veldig mange av bispedømmene rundt om i verden praktiserer anmeldelse på kirkens initiativ også, men her handler det om å tilpasse seg de lokale forholdene.

Inkvisisjonen

- Hvorfor må vatikanet involveres i en straffesak som skjer i Norge?

- Ved at sakene behandles av en sentral domstol er vi sikre på at det blir lik behandling over hele verden, og spesielt viktig er det i slike overgrepssaker som dette, sier Olsen.

Rettsprosessene er noe ulike for ulike «lovbrudd». Dersom det er mistanke om overgrep, skal det straks varsles til den såkalte troskongregasjonen i Vatikanet. Dette er arvtakeren etter den gamle inkvisisjonen .

De begjærer en lokal etterforskning og dom, som blir overvåket fra Vatikanet. Dersom saken blir anket, er det en egen domstol ved troskongresjonen som behandler saken.

- Dette gjør at man får mest mulig lik behandling på alle saker, sier Olsen og forteller at alle som er dommere i katolske domstoler må minst ha en mastergrad i kirkelig jus.

En kirkelig domstol skal bestå av tre dommere, forsvarer og aktor.