Innhentes av fortiden

En nordmann stoppet for en trafikkovertredelse i Sverige har fått føle på kroppen hvordan DNA-spor kan avsløre gamle synder. Svensk politi foretok en DNA-sjekk i Kripos' register, som ga treff på en overfallsvoldtekt i Bergen. Resultat: To år og seks måneders ubetinget fengsel. Hittil har Kripos kun samlet DNA-profilene til dem som er dømt for de alvorligste forbrytelsene her i landet. Som drap og de groveste volds-, narkotika- og seksualforbrytelsene. Fra i høst skal også hverdagskriminaliteten inn i DNA-banken. DNA kan registreres på mistanke uten dom og sjekkes mot uoppklarte saker. Samtidig skal 4000-5000 politifolk læres opp i sikring av biologiske spor, slik at databasen kan vokse fort.

Blåmandag.

For de skyldige bak alvorlige, uoppklarte forbrytelser er dette svært dårlig nytt. DNA-sporene på åstedene blir for alvor forbryternes store skrekk. Erfaringer fra andre land viser at DNA fra småforbrytelser ofte kan føre til oppklaringer av store, eldre uoppklarte saker. Storkriminelle tas ofte for hverdagsforbrytelser. Det er ventet at oppklaringsprosenten vil øke betydelig etter hvert som DNA-basen vokser. I år skal det brukes 66,1 millioner kroner på dette. Neste år kan det bli 100 millioner. Seksjonsleder Eldrid Williksen i Kripos forteller at de i fjor hadde 762 DNA-treff. Basen ble påbegynt i 1998, og opplevde sine seks første treff i 2001. Registeret har avslørt alt fra serievoldtekter og drap, til sykkeltyverier.Etter hvert som registeret fylles opp, vil man kunne gjøre søk opp mot et hav av uoppklarte saker der man har sikret DNA fra gjerningsmannen. Disse ligger lagret i sporregisteret.- I sporregisteret har vi DNA-profilen til både ukjente drapsmenn, voldtektsforbrytere og et stort antall hverdagskriminelle. Mange er serieforbrytere med opptil 10-20 forskjellige lovbrudd. Dette er saker som nå kan bli oppklart når de pågripes i nye saker. Det kan trygt sies at mange i tiden fremover vil få fortiden i bakhodet, sier Williksen.Det nye lovverket åpner for DNA-registrering av alle mistenkte i kriminalsaker som kan gi fengselsstraff, totalt 40 000 personer i løpet av ett år. Riksadvokaten arbeider med et rundskriv for å begrense antallet. Lederen for DNA-prosjektet, politiinspektør Erik Liaklev i Politidirektoratet, sier politiet hittil har samlet drøyt 1000 DNA-profiler årlig, og at kapasiteten sprenges om de slipper dette helt løs.- DNA-bruken må bygges opp gradvis. Vi legger vekt på kvalitet fremfor kvantitet i sikring av biologiske spor. Vi må også ta hensyn til at Rettsmedisinsk institutt skal rekke å håndtere alle sakene, sier Liaklev.Overingeniør Bente Mevåg i Rettsmedisinsk institutt sier at de skal kjøpe en ny robot som kan ta unna mer enn 40 000 DNA-personprofiler årlig. Analyser av biologiske spor fra åstedene krever langt mer tid. Kapasiteten vil øke etter hvert som nye medarbeidere får mer erfaring.- Politifolkene må bli flinkere i innsamling av de biologiske sporene på åstedene. De må kritisk vurdere hva som kan avsløre de skyldige, og om DNA-spor er nødvendige for å oppklare saken, sier hun.

Utenlandsfare.

DNA-registeret er en av de største flaggsakene for justisminister Knut Storberget (Ap). Storberget ønsker også at Norge skal knytte seg til den såkalte Prüm-avtalen, som gjør at DNA-registre Europa rundt kan gjøres søkbare. - Jeg ser en god sirkel. Etterforskningen blir enklere, og økt oppdagelsesrisiko vil ha en forebyggende effekt, sier Storberget.