Innlandsisen på Grønland er dødsdømt

Iskappen over Grønland smelter dobbelt så raskt som tidligere antatt, viser studie presentert i det amerikanske tidsskriftet Science. Det er uklart nøyaktig hvor mye havnivået vil stige som følge av smeltingen, men forskerne anslår minst en halv meter i løpet av 100 år. Iskjerner hentet ut fra den 3000 meter tykke isen som dekker Antarktis gjør ikke bildet bedre. Forskere mener at aldri tidligere har det vært så store mengder klimagasser i atmosfæren. De har studert is som er 650 000 år gammel og konkluderer med at mengden karbondioksid og metan i atmosfæren er den største noensinne.

Utsettelse forverrer.

Økonom Steffen Kallbekken ved Cicero, Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, angriper problemet fra en annen vinkel. Han har satt opp matematiske modeller som viser effekten av klimagassutslipp.- Jo lenger vi utsetter tiltakene for å begrense klimagassutslippene, desto mer må de begrenses når vi endelig setter i gang, sier Steffen Kallbekken til Aftenposten.

Enda varmere.

Kallbekken legger til grunn at vi nå har en registrert temperaturøkning på 0,6 grader Celsius i forhold til for 150 år siden. Selv om vi ikke skulle redusere utslippene i det hele tatt i årene som kommer, vil tregheten i klimasystemet gjøre at vi opplever en temperaturøkning på 1,1 grad i år 2100. Et annet regnestykke: Hvis alle land fra 1990 reduserte sine klimagassutslipp med 0,3 prosent pr. år, ville man likevel se en temperaturøkning på 3 grader i 2100. - Vi må være klar over at mange av de klimagassene vi slipper ut i dag, vil være i atmosfæren i opp til flere hundre år. Dessuten tar det en viss tid fra gassene slippes ut i atmosfæren til de gir sitt største bidrag til temperaturøkningen, forklarer Kallbekken.

Usikkerhet.

Det er ikke fastslått om mengden av dagens utslipp vil gi en temperaturøking på 2 eller 5 grader i 2100. Derfor hefter det stor usikkerhet ved de ulike klimamodellene, og ingen kan ennå fastslå om klimagassutslippene må reduseres med 40 prosent eller 80 prosent for å oppnå ønsket effekt.- Det vi vet er at det blir vanskeligere jo lenger vi venter med å redusere utslippene. Vi bør i hvert fall komme i gang med moderate reduksjoner,sier Kallbekken. Kallbekken kikker dypere inn i "klimakulen". Dersom verden venter i 20 år med å redusere utslippene, må de etterpå årlig reduseres tre til syv ganger mer enn om vi begynner nå.- Det blir neppe politisk gjennomførbart med så store årlige reduksjoner, sier Kallbekken.