Innrømmer enda mer juks

Aftenposten møtte i går Erling O. Lyngtveit som er advokaten til Jon Sudbø, legen og forskeren som i en uke har vært i medienes søkelys etter at det ble avdekket at han hadde fabrikkert data i en artikkel som er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet. Gjennom sin advokat innrømmer Sudbø at han også har trikset med data i to andre undersøkelser. Begge er publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter. - Min klient uttrykker at han ønsker å være helt åpen og at han vil samarbeide både med granskningskommisjonen og sine arbeidsgivere. Han har opplyst både til dem og til meg, at det i tillegg til artikkelen i The Lancet, er to andre artikler fra ham hvor det også fremkommer opplysninger eller konklusjoner som det ikke er grunnlag for, sier høyesterettsadvokat Erling O. Lyngtveit.

Frikjenner medforfatterne.

Han hadde lørdag kveld en lang samtale med sin klient. Sudbø, som er sykmeldt og innlagt på sykehus, er svært lei seg. Sudbø forsikrer at ingen av de andre medforfatterne i noen av artiklene har visst noe om jukset. - Det er han alene og ingen andre som har gjort dette. Han alene vil ta ansvaret og de konsekvenser som måtte komme, sier Lyngtveit. Hvorfor har han jukset med data på denne måten?- Det er vanskelig å svare på. Det er engasjement, iver, en glød for faget og et sterkt ønske om å være dyktig og å lykkes. Det ser ut til at han har startet med litt juks, og så har det tatt helt overhånd i den siste artikkelen i tidsskriftet The Lancet. Det handler om heder og ære og det å lykkes, sier Lyngtveit. Sudbø avviser blankt at dette handler om penger. Han sier at spekulasjonene om at legemiddelgiganten Pfizer kan ha noe med dette å gjøre, er helt feil. - Det har ikke med penger å gjøre, det er helt klart, sier Lyngtveit.

Fusket med data.

De to artiklene Sudbø har opplyst at det er grunn til å se nærmere på, er en artikkelen publisert i The New England Journal of Medicine i april 2004, og en i Journal of Clinical Oncology fra mars 2005. I den første artikkelen undersøker Sudbø og hans medforfattere om fjerning av forstadier eller markører på kreft i munnhulen, kan påvirke dødelighet av denne kreftformen. Konklusjonen er at slik behandling ikke reduserer dødeligheten. Det som er feil i artikkelen er informasjon om dødelighet som angivelig skal være hentet fra Dødelighetsregisteret. Sudbø hadde ikke konsesjon til å hente ut data derfra, og har heller ikke gjort det, slik han hevder i artikkelen. - Sudbø sier nå at han derfor ikke kan stå inne for de konklusjonene som trekkes i artikkelen, sier Lyngtveit. Han understreker at Sudbø avviser at det er feil med noen av illustrasjonene i artikkelen slik enkelte medier har hevdet. Den andre artikkelen, som er publisert i Journal of Clinical Oncology i mars 2005, har til hensikt å avdekke om det er mulig å forutsi hvem som vil utvikle kreft i munnhulen blant en gruppe storrøykere. Disse følges over tid. For å se om de slutter å røyke eller ikke, har han angivelig tatt blodprøver av samtlige for å måle kotininnivået i blodet. Kotinin er en markør som avslører om du røyker eller ikke. Det som er feil i denne artikkelen er at Sudbø kun har tatt slike blodprøver av noen av dem som deltok i undersøkelsen, og ikke alle slik det fremstilles i artikkelen. For de resterende har han fabrikkert resultatene.- Sudbø kan derfor ikke gå god for resultatene som er presentert i denne artikkelen heller, sier Lyngtveit.Han opplyser at Sudbø sier at han ikke har trikset med data i andre undersøkelser han har vært ansvarlig for.- Han understreker også at det han har gjort, ikke på noen måte har fått konsekvenser for pasienter, sier Lyngtveit. Sudbø uttrykker at han er takknemlig for at Helsetilsynet ønsker å se på hans legegjerning. Han er helt klar på at han som lege ikke har sviktet pasientene. - Hans juks er som forsker. Han er en flink og godt likt lege både blant kolleger og pasienter, sier Lyngtveit. - Hvorfor løy han om utdannelsen sin da han ble ansatt som overlege?- Han var konstituert som overlege da han søkte stillingen. Han opplyste at han allerede hadde sendt inn sin søknad for å bli godkjent som spesialist. Realiteten er at han hadde tenkt å gjøre det. Han regnet med at han hadde den praksis og de kurs som skulle til. Den teoretiske utdannelsen har han, og han trodde at siden han hadde hospitert på hematologisk avdeling på Ullevål sykehus, så ville det bli godkjent som praksis. - Hvordan har han det nå?- For ham er dette en katastrofe både personlig, i faglig sammenheng og sosialt. Han tar nå en dag av gangen. Det som er hans viktigste anliggende nå, er at det ikke reises tvil om hans gjerning som lege, sier Lyngtveit.