Irak-retur på gang

I redsel for å "trå feil" har norske myndigheter latt være å ta kontakt med Irak for å sende hjem asylsøkere. Irakere som ikke har fått oppholdstillatelse, men som det har vært umulig for Norge å returnere, har vært en nøtt for norske politikere i årevis. Det er nok å nevne de såkalte MUF-erne, kurdere som fikk midlertidig oppholdstillatelse uten mulighet for familiegjenforening, som har vært her i opptil ni år, og som førte til UDI-skandalen i 2006.Likevel har norske myndigheter unnlatt å ta direkte kontakt med irakerne for å få til en tilbaketagelsesavtale. Først i mai i år tok statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet for første gang saken opp med den irakske utenriksministeren Hoshyar Zebari under Irak-konferansen i Stockholm.Da hadde svenskene hatt en returavtale i tre måneder allerede.

Valgte å vente.

Norske myndigheter ble klar over at svenskene forhandlet om en avtale med irakerne i fjor høst, og valgte da å vente og se hva svenskene fikk til.- Å få til tilbaketagelsesavtaler er langsiktige prosesser, sier ekspedisjonssjef Thor Arne Aass i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. - Vi var redd for å trå feil, derfor ville vi først høre med andre land hvilke erfaringer de gjorde.Før svenskene kom på banen anså man muligheten for å få til en avtale med irakerne som så liten at ingen ting i realiteten ble gjort.- Slik situasjonen var i Irak frem til i fjor sommer, mente man at det ikke var realistisk å få til en avtale, sier Aass.Bare mellom 30 og 50 kriminelle irakere er til nå blitt returnert til Irak. I år er det ingen land som bidrar med flere asylsøkere til Norge enn Irak. Da Regjeringen i forrige måned presenterte sine 13 punkter for å stoppe økningen i antallet asylsøkere, var ett av punktene at Utenriksdepartementet skulle forsere arbeidet med å inngå en returavtale med Irak. Og nå nærmer man seg reelle forhandlinger.- Det nærmer seg en forhandlingsrunde på embetsnivå, opplyser ambassadør Peter Ræder til Aftenposten.

Støre til Bagdad?

Det kan etterhvert bli aktuelt for utenriksminister Jonas Gahr Støre å reise til Bagdad for å få avtalen i havn.I så fall kan han komme til å følge i fotsporene til sin svenske kollega Carl Bildt. Etter at den irakske utenriksministeren først var i Stockholm i mars i fjor, reiste Bildt og migrasjonsminister Tobias Billström til Bagdad den 1. september i fjor. Mindre enn et halvt år senere, den 18. februar, var en returavtale på plass.Samtidig har en langt lavere andel irakere fått innvilget oppholdstillatelse i Sverige. Effekten har vært umiddelbar. Mens det kom 1547 asylsøkere fra Irak til Sverige i snitt hver måned i fjor, lå snittet på 355 fra juni til september i år, viser tall fra Migrationsverket, som tilsvarer det norske Utlendingsdirektoratet (UDI). Samtidig har Norge opplevd en markert økning i antallet asylsøkere fra Irak. Mens snittet pr. måned i fjor lå på 102 asylsøkere, har det ligget på 330 de tre siste månedene. Svenskene har tvangsreturnert 100 irakere i år, mens 770 har reist hjem frivillig.- Flere regner nå med at det er en reell risiko for at de kan bli sendt tilbake med tvang. Hvis politiet klarer å få sendt hjem enda flere, så regner vi med at antallet som reiser hjem frivillig vil stige enda mer, sier, sier Markus Friberg, som er pressetalsmann for migrasjonsminister Billström. En iraksk familie som reiser tilbake frivillig, kan nemlig få opptil 50 000 kroner fra den svenske staten.Samtidig er Irak blitt tryggere, noe som gjør at færre reiser, og flere kommer tilbake.

Kurderne sa nei.

Svenskene er ikke fornøyd med at de bare har fått returnert 100 av de flere tusen irakerne som har fått avslag på asylsøknadene sine. Årsaken er at de bare kan benytte Lufthansas rute til Bagdad, og det tyske flyselskapet godtar bare å ha én asylsøker på flyet av gangen. Svenskene skulle gjerne ha benyttet direkteflyene fra Sverige til den kurdiske byen Erbil i Nord-Irak, men kurderne sier nei.- Vi aksepterer ikke tvangshjemsendelse, sier Burhan Habib, som er de irakske kurdernes representant i Sverige.Han sier norske og svenske myndigheter heller burde bidra til å bygge hus og fabrikker i de kurdiske områdene i Irak, slik at flere kurdere ville reise hjem frivillig. - Det ville være billigere for dem, sier han.