Isen smelter hurtigere enn forskerne fryktet

Verdens miljøverndag direkte fra Tromsø på Aftenposten TV.For få år siden fryktet forskerne at de enorme ismengdene på Grønland i verste fall kunne reduseres med 50 kubikkilometer i året. Nå vet vi at minst 150 kubikkilometer is forsvinner i året.

---

Her finner du hele rapporten fra UNEP.

---

Bekymret

Slik er situasjonen for det meste av verdens is. Om all is på Grønland smelter, vil havoverflaten stige med 6-7 meter. Om all is i Antarktis smelter, vil havet stige med minst 60-70 meter.— Det som bekymrer oss er at tempoet på smeltingen øker svært raskt, og dette vil skape konsekvenser for mange hundre millioner mennesker, sier direktør Pål Prestrud ved Cicero, senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.I dag presenterte han den siste FN-rapporten om klimaendring. Denne gang står is og snø i fokus, og 70-80 vitenskapsmenn fra alle verdenshjørner har bidratt til rapporten.— Klimaendringene vil påvirke alle, om vi ønsker det eller ikke. Enormt mange vil bli direkte rammet av at havet stiger og at elver tørker ut, sier Prestrud.

Les konklusjonene fra rapporten her.

Dramatisk redusert

Med svært få unntak har verdens isbreer blitt dramatisk redusert. Isbreen som man for 50 år siden klatret over for å nå Mount Everest, har nå trukket seg fem kilometer tilbake. Breene i Himalaya, som normalt leverer vann til ti store elver som er viktige for hele Asia, forsvinner nå mer og mer. Elver vil tørke ut, og fremtiden til de som er avhengig av dette vannet er svært usikker.Normalt skal snø isolere og hindre solstrålene å varme opp vann og jord.Når snøen nå smelter, øker tempoet av den globale oppvarming.— Snøen og isen reflekterer 80-90 prosent av sollyset, og skal holde verdens kalde områder kalde. Når is og snø nå smelter, blir kloden varmere og antallet alvorlige konsekvenser blir flere, sier han.

Selvforsterkende prosess

Forskerne er også bekymret for permafrosten, som også reduseres. Her er store mengder klimagasser som metan og CO2 lagret oppå, og denne slippes nå ut etterhvert som permafrosten smelter. Også dette vil øke tempoet på den globale oppvarmingen.— Både permafrost, is, snø og havis er svært viktig for den økologiske balansen. En ting er at isbjørn og sel lever på i, en annen ting er at de mange systemene i havet kan endres, sier Achim Steiner som er sjef for FNs miljøprogram.- Jeg er spesielt bekymret for hvordan rapporten viser at klimaendringene er en selvforsterkende prosess. Vi har startet en prosess vi ikke vet utkommet av, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Felles formål

Hun sier klimaendringene bare kan møtes med internasjonale politiske tiltak, og sier dette understreker viktigheten av en global avtale for kutt i klimagassutslipp på Bali i desember.- Industrilandene må fortsatt ta ledelsen, men det er umulig dersom økningen i utslipp fra utviklingslandene fortsetter. Derfor må også land som Brasil, India og Kina med i avtalen, sier Bjørnøy.Utviklingsmister Erik Solheim sier rapporten understreker viktigheten av en felles forståelse av at alle land i verden har et felles formål. - Hvis jeg skulle si til noen av de fattigste landene at de må bremse utviklingen sin så mye som ett sekund, hadde jeg blitt kastet ut med en gang, sier han.Han sier det derfor er viktig å hjelpe u-landene med å tilpasse seg klimaendringene, og etablere programmer for teknologioverføring slik at landene kan hoppe over stadiet med å bruke «skitten« teknologi.