Advarer mot turistattraksjon av is Dette bildet, tatt i midten av september, viser store endringer på isbreen, som ligger mellom Leirdalen og Smørstabbremassivet i Jotunheimen. Bretunga, som er breens nederste del, har fått hard medfart som følge av flere år med varme somre og dårlig med snø i fjellet. - Breen er nå helt klart delt i to. For under ti år siden hang den så å si helt sammen nederst, sier Liss Marie Andreassen, glasiolog ved Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), Aftenposten.no.

500 meter tilbake siden 1949

Hun tar doktorgrad på Storbreen og har inngående kjennskap til iskjempen, som med sitt areal på 5,4 kvadratkilometer er en av Jotunheimens største. Siden 1997 har brefronten trukket seg rundt 60 meter tilbake på grunn av smelting. Og siden 1949, da glasiologer begynte med målinger på Storbreen, har breen smeltet rundt 500 meter tilbake fra Leirdalen, som går inn til turisthytta Leirvassbu. Alle norske isbreer er for tiden på vei tilbake, både i lengde, bredde og volum, ifølge NVE. - Det har vært store endringer av Norges isbreer de senere årene. Brefrontene smelter tilbake, og breene tynnes i volum, over hele landet. Dette skyldes en kombinasjon av rekordvarme somre, slik som i 2002, 2003 og 2006, og flere år med lite snø om vinteren, sier Liss Marie Andreassen.

Lang responstid

Siden 1900 har trenden vært negativ for isbreene, som stort sett er blitt mindre og mindre siden den gang. Unntakene er få: Kystnære breer har hatt overskudd i noen perioder fra 1960-tallet, og i perioden 1989-1995 vokste alle norske breer unntatt Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark. De kystnære breene vokste mest. - Årsaken til overskuddet var mer vinternedbør enn vanlig, både i øst og vest, sier Andreassen. Men de varme somrene de siste årene, kombinert med lite nedbør om vinteren, rammer breene nådeløst. Årets sommer var en av de varmeste siden 1900. De norske breene får alle underskudd i år. Men nøyaktig hva de hete sommermånedene vil ha å si for Storbreen, vil ikke vises ved brefronten før om flere år. For breene tar det tid å reagere på overskudd og underskudd, noe som kalles responstid. Responstid altså den tiden det tar før breens ismasse reagerer, enten i form av fremrykning eller tilbaketrekking, som følge av temperaturer og nedbør et bestemt år. Bratte, korte isbreer som Briksdalsbreen, har kort responstid, mens lengre breer med liten helling har lengre responstid.

- Mange vil forsvinne

Ifølge forskningsprogrammet RegClim kan 1600 norske isbreer være smeltet bort om 100 år. Da vil det bare være rundt 30 breer igjen. Liss Marie Andreassen ved NVE vil ikke uten videre gi sin støtte til RegClim-rapporten. - Det er ikke noen tvil om at mange av de mindre breene vil forsvinne dersom den globale oppvarmingen fortsetter. Mange av de større breene vil dessuten minke kraftig i volum, sier hun. - Men å si noe om hvordan situasjonen er om 100 år, er vanskelig. Alt kommer an på hvor varmt det blir, og hvor mye nedbør som kommer. Det er for eksempel ikke utenkelig at det vil bli vesentlig mer nedbør i fjellet i årene som kommer. Dette vil i tilfelle føre til at de kystnære breene kan klare seg bedre, sier Andreassen.

Viktig for kraft

Ifølge NVE kommer rundt 98 prosent av all elektrisitet i Norge fra vannkraft, og isbreene spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. - Rundt 15 prosent av vannkraften kommer fra vassdrag med betydelige mengder brevann, og i tørre år er breene med på å regulere vannføringen. Denne reguleringen vil forsvinne dersom breene forsvinner, sier Andreassen, som påpeker at breene også er en viktig indikator for klimaendringer. - Isbreer reagerer raskt som følge av endringer i temperaturer og nedbør og gir mye nyttig informasjon for klimaforskere, sier Andreassen. Også for turistnæringen i Norge er isbreene viktige, påpeker Andreassen. - Fjellene er ikke så pene uten isbreer som med, sier hun.