Ja til hijabforbud

- Gjennom denne dommen er Norge blitt gitt større handlingsrom i forhold til å innskrenke bruken av hijab, sier Njål Høstmælingen, jurist ved Norsk senter for menneskerettigheter. Han har gitt ut bok og kronikker om hijab i Norge, og har nøye fulgt Leyla Sahins kamp i Tyrkia.Leyla Sahin studerte medisin på femte året ved Istanbul universitet da hun i 1998 ble nektet adgang til universitetet. Årsaken var at hun nektet å ta av seg det muslimske hodeplagget hijab. Tyrkia mener at hijab truer det sekulære Tyrkia og at det åpner for fundamentalisme.Debatten om hijab har også rast i Frankrike så vel som i Norge. Ambreen Pervez vant kampen mot A-Møbler om rett til å bruke hijab i jobben som kundekonsulent. Tidligere i høst gikk norske myndigheter inn for å forby bruk av såkalt niqab i skolen, et heldekkende slør som dekker hår og ansikt, med en glipe til øynene. Da Leyla Sahin ble nektet adgang til sitt universitet med hijab, bestemte hun seg for å gå rettens vei. Hun tapte i tyrkisk høyesterett og tapte første runde i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2004, men fikk aksept for å få saken vurdert i domstolens Grand Chamber.

Prinsipiell.

I går falt den historiske dommen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Den kan få prinsipiell betydning for hele Europa: stater kan regulere bruk av hijab. Med 16 mot en stemme vedtok domstolen at Tyrkia ikke har brutt Menneskerettighetskonvensjonen hverken når det gjelder ytringsfrihet, religionsfrihet, rett til utdannelse, respekt for privatlivets fred eller forbud mot diskriminering. Den belgiske dommeren som i to av fem punkter tok dissens, mener at det ikke er bevist at den tyrkiske sekularitet er truet ved at Leyla Sahin bærer hijab på universitetet. Forbud mot å bære hijab gjenspeiler den samme fundamentalisme som forbudet er ment å ramme, skriver dommeren.

"Uheldig".

Njål Høstmælingen er uenig med domstolens flertall.- Det er uheldig at domstolen er kommet til denne konklusjonen, og at den er såpass dårlig begrunnet. Det er uheldig at den vil få så stor rettslig tyngde. Det er ikke er behov for å regulere bruken av hijab på denne måten. Domstolen har gitt Tyrkia altfor vidt spillerom i forhold til sine særlige behov. Ifølge flertallet kan man altså i prinsippet nedlegge et slikt forbud fordi det beskytter tyrkisk sekularitet, fordi det fremmer likestilling mellom kjønnene og demper uønsket religiøs påvirking. Når man mener at en student som Leyla Sahin, ved å bære hijab, truer det sekulære Tyrkia og demokratiet, bringer man det ut av proporsjoner, mener Høstmælingen. - Hvilken betydning får dommen? - Frankrike kan fortsette forbudet som allerede er innført mot bruk av hijab på barneskoler. De har ennå ikke forbud ved universiteter og høyskoler. Men konsekvensene for Norge er marginale. Forbudet i Norge mot niqab vil stå seg rettslig bedre etter denne dommen, og tilsvarende hvis Norge ønsker å stille krav om at muslimske jenter ikke skal ha hijab i gymtimer.