Jagland: Skattene må økes

Når eldrebølgen kommer om et tiår, vil det mangle mange hender og mye penger. Det haster med at vi innretter oss bedre på krisen som kommer, mener fire tidligere statsministre.

–Det er en illusjon at «oljefondet» er tilstrekkelig for å sikre oss mot eldrebølgen og de belastningene som følger med den. Å sikre tilstrekkelig personell til, og finansiering av, eldreomsorgen er derfor den største utfordringen Norge har, sammen med klimakrisen, sier tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Han mener økte skatter blir nødvendig.

–I hovedsak må vi ta belastningen som følger av eldrebølgen gjennom å øke skattene. Men den aller største utfordringen blir å skaffe nok personell. Der er vi på etterskudd allerede, sier Jagland.

Velkjent og forsømt?

De er skjønt enige de tidligere statsministrene Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch og Odvar Nordli: Eldrebølgen vil skape en betydelig finansierings- og rekrutteringskrise. De fire mener velferdsstatens sviktende bærekraft i møte med eldrebølgen, har vært et kjent tema lenge.

–Allerede i 1985 beskrev et regjeringsutvalg de kjempeproblemene som velferdsstaten står overfor når eldrebølgen kommer. Men hverken partiene, arbeidsgivere eller arbeidstagerorganisasjonene har orket å se det i øynene, sier Willoch.

Samtlige av de tidligere statsministrene slår følge med Aps partisekretær Raymond Johansen, som i gårsdagens Aftenposten etterspurte et sterkere fokus på eldrebølgens konsekvenser i innspurten av valgkampen. Analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker hvorfor:

* Det blir behov for nærmere 140000 nye årsverk innen helse- og sosialsektoren frem til 2030.

* Etter 2020 venter en «statsfinansiell motbakke» hvor statens utgifter «vokser systematisk raskere» enn skatteinntektene og avkastningen fra «oljefondet».

Forskningsleder ved SSB, Roger Bjørnstad, mener de neste årene er avgjørende for om Norge om vil være rustet til å håndtere eldrebølgen.

–Jo flere nye reformer og økte standarder vi innfører i de to neste stortingsperiodene, dess større blir gapet mellom offentlige utgifter og inntekter etter 2020. Dersom vi ikke det neste tiåret sparer mer enn handlingsregelen tilsier, vil vi etter 2020 stå overfor valget mellom velferdskutt eller en betydelig økning i skattene. Derfor er årets valg, og valget om fire år, svært viktig fordi vi skal velge politikere som vil legge føringer langt frem i tid, sier Bjørnstad som understreker at det knytter seg mye usikkerhet til SSBs prognoser.

Færre løfter

Willoch og Jagland mener partiene i denne valgkampen burde lagt mange av de dyre løftene til side – av hensyn til utgiftsveksten i folketrygden som kommer etter 2020.

–Utfordringen krever en langt mindre strøm av løfter. Og den krever at vi går i gang med en reell og betydelig heving av pensjonsalderen. Det er den eneste måten å møte denne utfordringen på, sier Willoch. Bondevik mener økt reell pensjonsalder er nødvendig, mens Norli sier det kan bli påkrevd med «et høyt skattenivå».

Bondevik har mest tro på at eldrebølgens ubehagelige konsekvenser takles når velgerne er ute av syne.

–Jeg håper dette temaet kan komme skikkelig på dagsorden mellom valgene. Det er lettere å treffe modige beslutninger hvis man er et stykke unna valg, avslutter Bondevik.