Jakten på klosteret

Alle spor etter benediktinerklosteret har vært tapt etter at det brant i 1546. Under mindre undersøkelser i 1950-årene og i 1975 fant arkeologer noen middelaldergraver og murer fra nyere tid, men klosteret - det første for nonner i Norge - ble aldri påvist. Klosterøya ligger øverst i Skienselva der de første slusene til Telemarkskanalen i dag ligger på nordsiden. Det var her lendmann Dag Eilivsson valgte å reise klosteret en gang før 1150, etter at han hadde vendt tilbake til Norge fra deltagelse i Sigurd Jorsalfars korstog til Jerusalem og Konstantinopel i perioden 1108- 1111. Gjennom 400 år spilte Gimsøy kloster en betydelig rolle, både som religiøst senter og som handelspartner, før det ble nedlagt.

Leteaksjon.

- Vårt mål er å finne restene etter både klosteret og den tilhørende kirken, som lå i kupert terreng på den sørøstlige del av øya, opplyser prosjektleder for undersøkelsen, arkeolog Petter B. Molaug i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).Arkeologene vil grave sjakter ved hjelp av gravemaskin, kanskje til og med ta i bruk georadar for å "se" hva som skjuler seg i dypet. Undersøkelsene som trolig vil begynne i midten av september og vare rundt to uker, gjennomføres i forkant av arbeid med ny reguleringsplan for området. Etter at Union fabrikker ble nedlagt i fjor, ønsker Skien kommune å åpne opp for bl.a. boligbygging og parkområder. Men en del av fabrikkbygningene vil også bli stående. Oppdragsgivere for de arkeologiske undersøkelsene er Klosterøya A/S, Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren i Telemark.

Rasert.

- Klosteret var trolig bygget i stein, men deler kan også ha vært i tre, opplyser Molaug. - Etter at det brant, ble det bygget en herregård på stedet. På 1800-tallet fulgte fabrikkbygninger som vi er nokså sikre på raserte en del av grunnen der klosteret lå. Likevel håper vi å finne deler av bygningene og at funn kan etterfølges av utgravninger. Blir klosteret funnet, vil det gi Skien by anledning til å gripe fatt i enda mer av sin middelalderhistorie og gjøre noe ut av den. Fra tidligere har byen ruinene av to middelalderkirker, kryptkirken på Kapittelberget og Hakastein kirke på Faret ved Hjellevannet, som begge etter hvert kom i klosterets eie.

Velstående.

Gimsøy kloster hadde store jordeiendommer i Telemark og rundt Oslofjorden, og vokste til å bli en så betydelig handelspartner og konkurrent til Skien at danskekongen i 1371 måtte gripe inn og begrense klosterets handelsvirksomhet til eget bruk. Skien hadde nemlig fått byprivilegier i 1358, og borgerne ville ha enerett på handelsvirksomheten- Vi vet ikke hvor stort klosteret var, men det hadde minst 12 nonner, muligens flere, samt en abbedisse, trolig også noviser, arbeidsfolk m.m. Blir klosteret påvist, vil området der det ligger bli vernet og forhåpentligvis bli en fremtidig attraksjon, i tillegg til å gi ny kunnskap om historien, sier Molaug.