Den erfarne tindebestigeren Jon Gangdal går hardt ut mot Jarle Trå i dagens Aftenposten, og kaller den ensomme turen til toppen av Mount Everest uten oksygen for «dumhet, ikke en bragd.»
Debatten går livlig i Aftenpostens debattsentral, og flertallet av leserne er enige med Gangdal.
«De som driver med klartring er vel klar over alle farene! For oss andre som holder oss i lavlandet skjønner at dette er for risikabelt. Så de som er helter her er redningsteamet og ikke minst sjerpaene som hentet han ned fra fjellet,» skriver en leser i debatten.
- Blir bare småpenger
Trås venn Tormod Granheim avviser imidlertid at evakueringen har kostet norske skattebetalere en eneste krone.
- Å leie landcruiser i dette området koster ca en dollar pr. kilometer, og avstanden den ble kjørt er ikke lang. Helikopteret som ble rekvirert tok aldri av, og dermed tror jeg ikke det kostet noen ting. Å leie sherpaer er heller ikke kostbart, så til sammen tror jeg dette bare blir småpenger, sier Granheim.
Jeg synes ikke det er grunn til å føle annet enn takknemlighet. Jeg har merket meg ved andre anledninger at folk forventer at UD er en brannstasjon som sitter og venter på å hjelpe folk i utlandet. Men det ligger utenfor deres pålagte arbeidsoppgaver
Tormod Granheim, venn av Jarle Trå
Kommunikasjonssjef Bjørn Jahnsen i UD opplyser at miljøet rundt Trå har stilt økonomisk garanti overfor UD slik at norske myndigheter ikke behøver å plukke opp regningen.
Avslappet forhold
- UD har ikke hatt noen utgifter til dette. Vi bistår tusenvis av nordmenn i utlandet hvert år, og vi har et avslappet forhold til om de kommer opp i problemene selvforskyldt eller uforskyldt. Har man ikke reiseforsikring blir det imidlertid dyrt, og mange må betale selv, sier Jahnsen.
Han vil ikke gå inn på om dette gjelder Trå, men sier at det var nødvendig å få en økonomisk garanti for å kunne sette i gang prosessen med å redde Trå.
Jahnsen sier at den norske ambassaden i Beijing har bistått med å skaffe overflyvningstillatelse for helikopter, og ambassaden i Katmandu har vært i løpende kontakt med de involverte for å finne ut av hvordan situasjonen best mulig kunne løses, og Trå reddes ned fra fjellet.
Fornøyd med UD
Tormod Granheim sier at han er fornøyd med UDs innsats under evakueringen.
- Jeg synes ikke det er grunn til å føle annet enn takknemlighet. Jeg har merket meg ved andre anledninger at folk forventer at UD er en brannstasjon som sitter og venter på å hjelpe folk i utlandet. Men det ligger utenfor deres pålagte arbeidsoppgaver, og er derfor ikke noe man bør ta for gitt, sier han.
Han ønsker ikke å kommentere kritikken av Trå.
- Jeg synes det er hyggelig at folk engasjerer seg, men det er vanskelig å forholde seg til så mange navnløse innlegg. Jeg er ikke den rette til å uttale meg på vegne av Jarle om dette her, og ønsker ikke å kommentere den typen kommentarer. Jeg foretrekker å forholde meg til det som skjer på det redaksjonelle området, sier Granheim.
Blogget fra turen
Jarle Trå startet reisen som skulle ende på toppen av Mount Everest, uten bruk av kunstig oksygen, sherpaer eller forhåndsetablerte leirer, i begynnelsen av april. Underveis oppdaterte han bloggen sin, og siste innlegg ble skrevet den 21. mai.
«Er no på 8450 moh. Ca 400 meter igjen til toppen. Sliten, men toppen innen rekkevidde. Optimist for siste del av toppstøtet om ikkje noko uforutsett skjer. Oppdatering fylgjer,» var den korte meldingen.
Fire dager senere ble han meldt savnet
da han ikke kom til en leirplass som avtalt.
