Les også: «Jeg spiller fotball to dager i uka. Og så er det sånn – av og til har vi sånn turnering, kanskje reiser vi til Danmark eller Norway Cup (..). Det koster mye penger, så jeg tror ikke far kan betale så mye. Jeg har veldig lyst å gå på sånne ting, men jeg har nesten ikke gått på sånt. (..) Faren min blir også lei seg for at jeg ikke går. Men dessverre, han har ikke penger. Jeg prøver å spare penger til...to uker eller tre og betale for fotballen. Men jeg tviler på at jeg kan betale det sjøl. For jeg har bare 100 eller 200 nå. For jeg får ikke så mye. Og jeg prøver å ikke si det rett til kameratene mine da.(..) Jeg må jo si at jeg skal en annen plass. For jeg kan jo ikke akkurat si at jeg ikke kan betale, jeg har ikke penger». Dette forteller ett av barna som har blitt intervjuet i forbindelse med rapporten «Barns levekår», som er utarbeidet av NOVA. (Se egen faktaboks).
Pengene strekker ikke til
I rapporten slås det fast at familiene som har lave inntekter, spesielt over tid, har dårligere levekår enn andre familier. Det er spesielt familier med ikke-vestlig bakgrunn, enslige forsørgere og foreldre som ikke har tilknytning til arbeidslivet som forblir fattige over tid, forteller Mona Sandbæk ved NOVA, som er prosjektleder for undersøkelsen. - Fattigdommen berører alle livsområder. Både barn og voksne har sjeldnere tilgang til forbruksgoder, og mange foreldre har en opplevelse av at de strever med å få pengene til å strekke til, sier Sandbæk. Barna har for eksempel sjeldnere cd-spiller og fritidsutstyr, og utgiftene til organiserte fritidsaktiviteter kan være vanskelig å dekke.
Les mer om resultatene i rapporten på NOVAs nettsider. Foreldrene strekker seg langt
Samtidig viser undersøkelsen at foreldre som har en inntekt under fattigdomsgrensen gjør store anstrengelser for at barna skal ha en så lik levestandard som «andre barn» som mulig. Dermed er ikke utslagene så store som man kanskje skulle tro. - Det er et gjennomgående trekk i undersøkelsen at foreldrene strekker seg langt for at barna ikke skal ekskluderes på noen måte. Det kommer veldig klart frem at foreldrene nedprioriterer seg selv ved at de forsaker vanlige forbruksgoder som klær og utstyr, og på lengre sikt nedprioriteres viktigere ting som tannlege og lege, forteller Sandbæk.
Hun viser til at det er positivt å se hvor høyt de fleste foreldre prioriterer barnas velferd, og mener myten om at fattige foreldre er dårlige foreldre ikke får noen støtte i denne undersøkelsen. Barna bruker strategier
- Men over tid er det svært vanskelig for familiene å gi barna det samme som «alle andre». Vi ser eksempler på familier som virkelig strever, noe som kan føre til at barna ekskluderes, sier Sandbæk.
Barna selv bruker en rekke strategier for å beskytte seg selv og foreldrene. For eksempel unngår mange å spørre om penger og ting, eller de unnlater å fortelle jevnaldrende at det er på grunn av penger de ikke kan være med på aktiviteter. Det viser sitatet i starten av denne artikkelen. - Mange prøver å klare seg selv ved å spare penger fra bursdager, eller ved å jobbe for å være med på aktiviteter. Det er ingen tvil om at det er en tung byrde og at det koster for mye for barna i de familiene som har det vanskeligst, sier Sandbæk.
I rapporten kommer det frem at mange familier med inntekt under fattigdomsgrensen sliter med å betale kontingent til organiserte aktiviteter som fotball og lignende. Turneringer og arrangementer kan det være uaktuelt å være med på.
