- Verver heroinselgere på asylmottak
Les "Fredriks" historie: - Pengene motiverer oss
Les "Magnes" historie: Rekruttert av moren
Les "Fazals" historie: Smuglet narkotika for å forsørge familien
Les SIRUS-rapporten: Kalkulerende kjeltringer eller offer for omstendighetene?
Raske penger, rå vold og usminket kynisme. Heroinmarkedet i Norge kontrolleres av utenlandske familienettverk. Miljøet er blitt hardere og bedre organisert.
For første gang er et stort antall straffedømte i heroinsaker intervjuet om heroinbransjens utvikling i Norge.
Alt fra dømte bakmenn via gateselgere til kurerer er intervjuet.
Pengene motivet
Historier om kalkulert grådighet og kynisme går hånd i hånd med tragiske skjebner - straffedømte som hevder de er blitt lurt inn i bransjen med løgner.
- Det er pengene som motiverer oss, noe annet kan jeg ikke si, sier "Fredrik", som forteller at han har tjent millioner på å selge store kvanta heroin.
- Jeg skal tjene penger og hvis jeg går over lik, så driter jeg i det. Fordi jeg skal ha de feiteste bilene og de flotteste damene, utbasunerer han.
26 straffedømte
Stipendiat Mette Irmgard Snertingdal ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har intervjuet 26 straffedømte og 5 politifolk med lang fartstid fra narkoetterforskning.
Flere ting har overrasket henne i arbeidet, som hun påbegynte høsten 2005.
- Politiet og de straffedømte forteller i stor grad den samme historien om hvordan dette har utviklet seg. De peker på de samme etniske grupperingene som de aktive i markedet. Jeg mener intervjuene også viser at noen av disse folkene langt fra er rusavhengige stakkarer, men at de som selger i store kvanta heroin har et meget kynisk og bevisst forhold til det de driver med, forteller hun.
Intervjuene viser også at de som selger i mindre kvanta i stor grad gjør dette for å finansiere eget heroinforbruk.
- De begrunner ofte sin illegale aktivitet med egen rusavhengighet.
Enmannsbedrift
Det første heroinbeslaget i Norge ble gjort i 1976 da tollere på Fornebu fant 14,5 kilo heroin på to indonesere.
"Even" har drevet med narkotikasalg i årtier. Han forteller at han så potensialet i heroin tidlig på 80-tallet, da stoffet fortsatt var sjeldent i Norge.
- Jeg har handlet mye i Thailand, der har jeg gode kontakter. Jeg handlet via politiet, det var jeg nødt til, og jeg betalte en pen sum, og da gikk det greit. Jeg hadde til tider veldig mye penger, og da var det mye fest og moro, men så ble det ikke så moro lenger, fordi kompiser begynte jo å dø av det, forteller han.
- Jeg har en del pistoler
"Even" drev enmannsbedrift. På 90-tallet overtar ligaer kontrollert fra utlandet markedet.
Personer med krigserfaring fra Somalia, Afghanistan og de kurdiske områdene i Nord-Irak og Tyrkia kommer til Norge. Enmannsbedriftene utkonkurreres på pris, systemet blir mer hierarkisk og miljøet blir mer brutalt.
Skytevåpen og kniver blir en del av uniformen.
- Jeg har en del pistoler, men først og fremst heftige kniver. Jeg vet at når du ser de knivene så respekterer du dem mer enn en hagle, for å si det sånn, forteller "Henrik", som i tillegg til å selge heroin har jobbet som torpedo.
- Vold er en del av all organisert kriminalitet, vold er alltid med, og det er blitt så mye tøffere med årene og med alle de nye aktørene på markedet. Det er funnet brente lik ved svenskegrensa som man tror har noe med Norge å gjøre, og det er også en tyrker og en pakistaner som er skutt, forteller en politikilde.
Fremtiden
Og hvordan kildene tror fremtiden vil bli?
Ifølge "Kadar" er det nå så stor tilgang på heroin i Norge at leverandørene "kaster heroinen etter selgerne".
Politiet mener sakene er blitt vanskeligere å etterforske fordi det nå er mer samarbeid på tvers av etniske skillelinjer. Bakmennene, de som tjener de virkelig store pengene, styrer familienettverkene fra utlandet.
De blir sjelden eller aldri tatt.
