Jobb-prosjekt for somaliere med magert resultat

Aftenposten.no møter Mahamed Sayid på Scandic Byporten Hotell i Oslo der han jobber.

Sayid kom alene som flyktning fra Somalia til Norge i 2006. Han hadde noe utdannelse fra hjemlandet, og drømte om å få et bedre liv og muligheten til å studere.

- Jeg vil studere psykologi. Men det er vanskelig å studere og jobbe samtidig. Nå er jeg glad for å jobbe, sier Sayid.

Sayid gjør klar rommene på hotellet, han er såkalt telefonvikar og får i snitt tre til fire vakter i uken.

- Tidligere søkte jeg på jobber, men det var vanskelig. Man må kjenne noen for å få jobb, derfor er jeg veldig takknemlig for dette prosjektet som gjorde det mulig for meg å få jobb, sier han.

- Største prosjektet for somaliere

Ragnar Næss FOTO: SVEIN ERIK FURULUND / AFTENPOSTEN

FOTO: Furulund Svein Erik

Prosjektet ”Yrkesmessig rehabilitering av somaliere i khatbruker-miljøer” ble igangsatt i 2007. Målsetningen var å få somal iere ut av hjemmet, ut av khat og inn i jobb.

- Såvidt jeg vet er dette et største arbeidsrehabiliteringsprosjektet for somaliere, sier Ragnar Næss fra konsulentfirmaet Pertinaxgruppen.

Han og somaliske Morsal Siyad Mohamed er prosjektledere og har stått bak rekruttering, gruppesamlinger, individuell oppfølging og fire arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs) for somaliere i samarbeid med ASOK endringstjenester, der gruppene dels har bestått av khatbrukere.

- Totalt har om lag 240 stykker vært innom kurset, men det dreier seg om alt fra de som har vært innom for en kopp kaffe til de som har fulgt hele kurset, sier Næss.

Næss vil anslå at nær 100 somaliere har fått en kontakt med arbeidslivet gjennom praksisplass og opplæring.

Prosjektet har fått to millioner kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektotatet, Helse- og sosialdepartementet og Helsedirektoratet over tre år. I tillegg kommer bevilgningene til hvert av de fire AMO-kursene -1,7 millioner kroner - som ASOK endringstjenester har levert på oppdrag fra NAV.

Så vidt jeg vet er dette det største arbeidsrehabiliteringsprosjektet for somaliere. Prosjektleder Ragnar Næss

Rapport peker på en rekke utfordringer

Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, har nylig evaluert prosjektet (ekstern lenke).

En av konklusjonene er at de færreste av dem som deltok i prosjektet har fått en vanlig jobb.

Fra AMO-kursene vet man at kun tre fremdeles har en jobb. I tillegg har prosjektet hatt individuell oppfølging av en rekke personer, tre av disse har fremdeles jobb.

Rapporten peker blant annet på følgende utfordringer:

• Manglende og negativ respons hos arbeidsgivere når det gjelder å ta imot somaliske praksisdeltagere
• Praksisarbeidsplass har ofte ikke hatt et reelt rekrutteringsbehov
• Manglende oppfølging av praksisdeltagere underveis og i etterkant
• Kursingen har hatt for kort varighet
• Samarbeid med sosialtjenesten om bistand burde vært bedre

- Det er en del utfordringer. Min oppgave har vært å skaffe kunnskap som kan brukes i prosjektets videre utvikling, ikke evaluere resultatene eller spesielle forhold knyttet til målgruppen, sier forsker ved AFI, Angelica Schafft.

Rask utplassering i praksis er et suksesskriterium, men det har ikke vært god nok klaff alle steder. I verste tilfelle kan dette være med på å skape eller forsterke fordommer mot somaliere generelt. Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Angelika Schafft.

Mangelfull oppfølging

Angelica Schafft mener en av prosjektets hovedutfordringer går på mangelfull oppfølging under arbeidspraksisen.

Forsker Angelica Schafft FOTO: AFI

- For kort varighet

En annen ting AFI har sett på er kursets varighet.

- Seks måneder holder ikke for mange i denne målgruppen. Til sammenligning har NAV et arbeidsrettet kvalifiseringsprogram hvor arbeidsledige sosialhjelpsmottakere kan være med på inntil 2 år, sier hun.

Hvis ikke prosjektet lykkes med å få flere somaliere i jobb, har det forspilt en viktig sjanse. Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Angelika Schafft.

- Har man ikke orientert seg godt nok om utfordringene før prosjektet ble satt i gang?

- Både positive og negative erfaringer er nødvendige når man driver den type nybrottsarbeid. Noen feil har kanskje vært uunngåelig i en slik læringsprosess, sier Schafft.

- Lang vei å gå

- Det er mye bra. Norskundervisningen, arbeidsnorsk, har vært en suksess, men det er fortsatt en lang vei å gå. Det er en del ting som burde gjøres bedre på det metodiske. Hvis ikke prosjektet lykkes med å få flere somaliere i jobb, har det forspilt en viktig sjanse, sier hun.

Næss mener en av suksesskriteriene har vært at kursene utelukkende har bestått av somaliere og at gruppens ressurser er blitt utnyttet.

- Vi ser utfordringene AFI peker på. Etter evalueringen har vi gjort noen grep, norsklæreren er for eksempel mer ute på arbeidsplassen enn tidligere, sier han.

Han påpeker at prosjektet jobber med noen av dem som har størst problemer. Flere av deltagerne kom til Oslo som såkalte selvbosetter.

- Mange av dem har problemer som ikke er direkte relatert til arbeidslivet. Prosjektet har i for stor grad måttet hjelpe dem med gjøremål som burde vært sendt tilbake til sosialtjenesten eller det ordinære tjenesteapparatet, sier Næss.

Sayid er ett eksempel. Han kom fra Nord-Norge til Oslo og hadde verken jobb eller et sted å bo.

Så potensialet hos Sayid

- Men vi så potensialet i ham. Han er sterk og en som står på. Tross nedgangstider har han bitt seg fast i en jobb. Det vitner om at han har det som trengs for å kunne fungere i arbeidslivet, sier Næss.

Tilbake på hotellet er Sayid ferdig med dagens skift. Han kler seg om og plotter inn på dataen på pauserommet hvilke rom har har ferdigstilt.

25-åringen trives på jobben. Han håper at han én dag får en fast og full jobb.

- Jeg mener jeg er en god arbeidstager. Jeg holder avtaler, jeg gjør en bra jobb og jeg er en god kollega, sier Sayid.