Jobber billig, må bo i brannfeller

- En fabrikk i Oslo fungerte som transitt for polske arbeidere. Her bodde seks- syv mennesker om gangen frem til de fikk jobb og ble sendt videre. Det hele bar preg av å være svært velorganisert, sier branninspektør Svenn Haugen i Oslo brann- og redningsetat.Etter EU-utvidelsen har bygningsarbeidere fra Øst-Europa strømmet til Norge. Lav betalingsevne hos arbeiderne og oppdragsgivere som vil spare penger, er årsaker til at mange arbeidere innlosjeres i ulovlige og provisoriske hybler.Noen bor på selve byggeplassen, ofte uten vann og med sanitære forhold under enhver kritikk. Åtte til ti arbeidere kan til tider være stuet sammen i små hybler eller et par leiligheter. - Vi har i flere tilfeller avdekket hybler og boliger i næringsbygg og på byggeplasser. Boliger som har vært av en slik karakter at vi har stengt dem umiddelbart, sier Haugen. Han er bekymret over utviklingen.Grove tilfeller blir også politianmeldt. Mindre graverende saker meldes til Plan- og bygningsetaten. I følge Haugen er det ofte vanskelig å bevise at det foregår overnatting i næringsbygg. Senger på arbeidsplassen blir omtalt som "hvileposter".- Avsløringer krever ofte at vi rykker ut på nattestid, sier Haugen.

Utelukker livredning.

- Får vi utrykning til en fabrikk eller brann i et næringsbygg på nattestid, forutsetter vi at det ikke er folk som bor og sover i byggene. Hvis vi visste om det, ville vi prioritert annerledes og søkt etter beboere først, sier Haugen. Brannvesenet har avdekket rene brannfeller etter tips fra publikum, politiet eller ved egne kontroller.- Vi snakker om kjellerlokaler hvor det ville vært umulig å rømme ut ved brann. Vi har avdekket dårlige rømningsveier og feil i brannceller. Ikke brannklassifiserte vegger og dører gjør at brann og røyk sprer seg raskere, sier Haugen.Brann- og redningsetaten frykter at det kan være mange ulovlige og brannfarlige hybler som i dag huser fremmedarbeidere. Flere av næringsbyggene som benyttes er leid ut til oppdragsgivere som igjen leier videre, men loven er klar: - Brenner folk inne, er det huseier som sitter med ansvaret, påpeker Haugen.

Under enhver kritikk.

- Det er trangt, mørkt og i flere tilfeller bor folk på byggeplasser med støv og skitt. Dette er ikke steder hvor en har det trygt og kan leve bra, sier saksbehandler Chris Hartmann i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.Plan- og bygningsloven setter klare krav til at alle bygg hvor personer skal bo. Brannsikringen skal være godkjent, rømningsveier åpne og tilgangen på luft og lys skal være tilfredsstillende. Arbeidsmiljøloven setter igjen klare krav til tilfredsstillende boforhold.- I år har vel vi avdekket ulovlige hybler med en samlet kapasitet på 50- 100 personer til sammen. Vi har ikke gått spesielt ut for å avdekke dette, og frykter at omfanget er langt større og at det øker, sier Hartmann til Aftenposten.

For få kontroller.

- Dette er et problem vi kjenner til og det gjennomføres helt klart for lite kontroller for å avsløre denne type forhold. Et tverrfaglig samarbeid mellom Brann- og redningsetaten, Arbeidstilsynet og Helsemyndighetene burde vært iverksatt, sier Arne Helge Mikkelborg, koordinator for Arbeidstilsynets konserntilsyn i Norge. Han mener kummerlige og ulovlige boforhold har økt betydelig som følge av økt arbeidsinnvandring. Kritikkverdige forhold avdekkes ofte tilfeldig, når brannvesen, bygningsetaten, arbeidstilsynet eller fagforeningene er på befaring. Det finnes ingen samlet oversikt over omfanget som er avdekket:- I noen tilfeller er det påfallende at veldig mange har samme adresse, sier seniorinspektør Per Granerød ved Arbeidstilsynet i Oslo. Det betyr at det enten bor svært mange i samme leilighet. Eller at den opprinnelig bostedsadressen er en annen.